Det er ikke ofte en bok skrevet på nynorsk når ut til så mange "bokmålslesere" som Frode Gryttens «Bikubesong». Grunnen til at akkurat denne boken har fått så vidt mye oppmerksomhet, har sannsynligvis med gjenkjennelighet å gjøre. Den treffer ett eller annet - det er vel det som ofte kal...
Les hele anmeldelsen
Det er ikke ofte en bok skrevet på nynorsk når ut til så mange "bokmålslesere" som Frode Gryttens «Bikubesong». Grunnen til at akkurat denne boken har fått så vidt mye oppmerksomhet, har sannsynligvis med gjenkjennelighet å gjøre. Den treffer ett eller annet - det er vel det som ofte kalles en "nerve" - i leseren, eller kanskje mer presist, i den leseren som våger å vedkjenne seg at han har et forhold til det ikke-urbane Norge.
Grytten skildrer mennesker i forskjellige situasjoner og stemninger, og i ulike faser av livet; usikre og søkende mennesker som sjelden utretter eller opplever "noe stort", men som vekker medfølelse i all sin hverdagslighet og med sine drømmer. Felles for dem alle er forbindelsen til Murboligen, et stort leilighetshus i Odda som formelig summer av liv, av menneskeskjebner som noen ganger krysser hverandre, andre ganger ikke.
Den eneste innvendingen denne leseren har mot boken er at de omtalte forbindelsene til Murboligen ikke alltid virker naturlige. «Bikubesong» ville fungert vel så godt som novellesamling (det er stort sett noveller Grytten har skrevet før); teksten består av adskilte småhistorier uten noen egentlig indre sammenheng, og jeg synes det er litt trist at en forfatter av Gryttens kaliber skal være nødt til å skjøte novellene sine sammen og kalle resultatet en roman for å bli lest.
Likevel, selv om Grytten antagelig har enda mer å gå på, har han levert en svært god bok, som fortjener - og som kommer til å få - enda flere lesere.
Lukk
skallagrim
Rating: 5