illustrasjonsfoto

Homo deus

en kort historie om i morgen

; Lene Stokseth (Oversetter)

En nødvendig og betimelig bok i en tid hvor utviklingen går raskere enn vi kan henge med på.

, Aftenposten
Forfatteren av bestselgeren Sapiens, Yuval Noah Harari, fortsetter sin historie om menneskene. I sin nye bok Homo deus er han like engasjert og provoserende. Nå dreier det seg om morgendagens mennesker, og det er en apokalyptisk fremtid! Les mer
Vår pris: 349,-
Spar: 50,-
Veil. pris: 399,- (Innbundet)

Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Storkunde?
Vi gir kvantumsrabatt! Les mer

Om boka

Presentert av Bente Einan Eriksen, redaktør

Vi er resultat av algoritmer, sier Harari, og vi må ikke tro at biologiske algoritmer overvinner teknologiske algoritmer. Våre algoritmer er nemlig i ferd med å bli utdaterte. Menneskeheten trenger ikke først og fremst å frykte masseutryddelse, men heller at vi blir overflødige. Yuval Harari er tilbake med nok en fascinerende bok om oss selv, og denne gangen ønsker han å si noe om hvordan fremtiden kan se ut for menneskene. Det er interessant og rystende lesning som får deg til å stille spørsmålet om hvordan vi vil beskytte oss selv og verden fra våre egne destruktive krefter!

Teknologi den nye religionen
Harari mener vi er ved et skille. Vi kan få mange av de samme egenskaper som tidligere guder hadde. Vi har teknologi til å kvitte oss med sykdommer og lidelser, erstatte ødelagte organer og leve lenger. Døden vil bare være et teknisk problem. I sin forrige bok, Sapiens, kunne vi lese om menneskets evolusjon. Noe av det viktigste som skiller oss fra dyrene, er sapiens evne til å skape fiksjon, og at vi kan tro på den samme fiksjonen – for eksempel lover, moral og politiske ideer. Derfor greier vi å samarbeide, selv om vi er mange, og på tross av at vi befinner oss på ulike steder i verden Det er det som har gjort Homo sapiens til en suksess, til hersker på kloden. I Homo deus går Harari videre. Vår tid som herskere er tydeligvis over, skal vi tro ham.

Den teknologiske utviklingen går raskt, raskere enn noen av oss egentlig får med oss. Universet består av dataflyt, sier Harari, og verdien av et hvilket som helst fenomen eller vesen bestemmes av dets bidrag til databehandling. I hvert fall ifølge de såkalte dataistene. Det er som en ny religion, der teknologene konstruerer stadig mer avanserte elektroniske algoritmer. Skillet mellom dyr og maskiner viskes ut. Elektroniske algoritmer vil overgå biokjemiske algoritmer.

Harare ser for seg teknologiske «vesener» med en høy «naturlig» intelligens som tar over. De vil styre livene våre, overta jobbene, skrive bøkene, lage kunst … Det er rystende, men absolutt betimelig lesning. Det er lov å være skeptisk til Harares fremtidsspekulasjoner, men du bør få dem med deg!

  • Vil vi gjøre oss selv overflødige?
  • Teknologi overtar som den nye religionen
  • Fra å dyrke guder til å selv bli guder
  • Kunstig intelligens: våre algoritmer kan beseires av andre algoritmer

 

Fakta