Turer med trøkk

Da jeg fikk henvendelsen om å være med på denne boka, tenkte jeg at det var nå litt pussig. Jeg som aldri vært på en eneste tur med truck. Men det er ikke hver dag Lars Monsen ringer, så jeg satte umiddelbart i gang. Jeg var langt inn i truckførerkurset, før misforståelsen ble oppklart. Men bare vent til den neste utgaven. Der kommer den: Norge på langs med truck og fiskestang. Les mer

Vår pris: 347,-
Spar: 52,-
Veil. pris: 399,- (Innbundet)

Fri frakt!
Leveringstid: Ikke i salg

Storkunde?
Vi gir kvantumsrabatt! Les mer

Om boka

Presentert av Stein P. Aasheim, som i tillegg til selv å ha bidratt til boka med en av sine egne ekspedisjoner, har latt seg fengsle av alle de andre beretningene i Turer med trøkk.

Hva er en tur med trøkk?
Turer med trøkk
. Bare navnet oser Lars Monsen. Det er ingen norsk eventyrer som kan uttale "trøkk" slik som han. Denne boka viser derimot at det er mange norske eventyrere som kan gjennomføre turer med trøkk. Hva skal til for at en tur skal få nok trykk til å bli en tur med trøkk? Lars har selv formulert det i forordet: "Hvis blodet pumper bare ved tanken på eventyret som venter, hvis du har problemer med å sovne om kvelden fordi hodet er fullt av ubesvarte spørsmål, hvis du må trekke pusten fordi du vet at nå må det full konsentrasjon til for at du skal lykkes, ja, da er det sannsynligvis trøkk nok i turen!"

"Det er ikke størrelsen på sponsorbeløpene
som er avgjørende for hvor krevende prosjekter
det er mulig å gjennomføre."

Men først og fremst handler trøkk-turen om å realisere den gamle drømmen. Den som har ligget og gjæret i årevis. Det handler om å få ut fingeren, for å si det på godt norsk. Dette er en samling med beretninger fra små og store eventyrere som har hatt det til felles med svært mange, at de hadde en drøm. Forskjellen var at de realiserte drømmen - og nå har skrevet om den, til stor inspirasjon for alle andre drømmere. Jeg tipper at i kjølvannet av denne boka vil det bli realisert mer enn én gammel villmarksdrøm.

Bok til inspirasjon
Det er inspirerende å ha en Monsen og en Ousland, og en Cecilie Skog og en Liv Arnesen (jo visst finnes det jenter i dette gamet) å se opp til. Men de blir lett litt fjerne for en gjennomsnitts hobbyeventyrer. Du starter liksom ikke med Mt. Everest og Sydpolen og Canada på tvers. Børge Ouslands beretning fra den første kryssing av den sydlige patagonske innlandsisen er til å bli svett av. Det er utvilsomt den råeste av alle bokens beretninger. Men det blir en slags adventureporno: Spennende lesing som gir næring til nattens drømmer, men uoppnåelig for de fl este. Lars Monsen skal ha honnør for at han i denne boka også drar fram de "andre" eventyrerne. De som ikke skriver bøker, lager TV og bærer Rolex. Denne samlingen av eventyrlige ferder, bragder om man vil, viser at det er ikke størrelsen på sponsorbeløpene som er avgjørende for hvor krevende prosjekter det er mulig å gjennomføre. Det er rett og slett evnen til å få ut fingeren. Det er viljen til å våge. Du må tørre å mislykkes for å kunne gjennomføre Den Store Drømmen. Eller en tur med trøkk, om man vil.

"Men først og fremst handler trøkk-turen om å realisere
den gamle drømmen. Den som har ligget og gjæret i årevis."

Man må våge å prøve
Samlingen har en overvekt av turer fra Canada og Alaska. Naturlig nok kanskje, når det er Monsen som har regi. Her er det mange store ørreter og mye ulv og bjørn. Men ikke bare det. Børge Ousland er i Sør- Amerika, Aleksander Gamme bestiger (nesten) Pik Kommunizma i Tadsjikistan, Vibeke Thiblin er på god vei rundt Spitsbergen med kajakk før hvalrossen angriper, og undertegnede har gravd fram beretningen om en av de første "Norge på langs på ski"-turene, fra den gang vi forsøkte å unngå publisitet og avisoppslag. De tidene har som kjent forandret seg. Monsens samling viser at det er langt fra alle turer som lykkes. Men den viser også at turen trenger ikke å lykkes for å bli vellykket. Flere beskriver også det underlige antiklimakset etter å ha gjennomført drømmeturen. Roy Storli formulerer tomheten både enkelt og treffende etter å ha fulgt tungtvannssabotørenes retrettrute hele veien til Sverige. "Dette hadde jeg drømt om i flere år. Nå er det over." Etter siste punktum mer enn aner man at nye drømmer vil bli skapt. Både hos forfatter og leser.

Tilslutt kan jeg gjerne røpe mitt personlige favorittkapittel. Det er de tre gutta som avbryter studier og jobber og reiser til Canada for å leve som pelsjegere i en liten trapperhytte. Pelsjegerdrømmen var tilslutt blitt så sterk at de bare måtte prøve. Og de greier det. Boka viser i det hele tatt at det er mye du greier. Men du må selvfølgelig våge å prøve.

Fakta