Det er en personlig beretning om den lange veien til å bli frisk.
Lauveng tar leseren med inn i verden fylt av vrangforstilinger, hallusinasjoner og stemmer. En psykotisk verden som er vanskelig, eller rett og slett umulig å forstå for de fleste, likevel har den sin egen logikk. Selvskadingen og ...
Les hele anmeldelsen
Det er en personlig beretning om den lange veien til å bli frisk.
Lauveng tar leseren med inn i verden fylt av vrangforstilinger, hallusinasjoner og stemmer. En psykotisk verden som er vanskelig, eller rett og slett umulig å forstå for de fleste, likevel har den sin egen logikk. Selvskadingen og stemmene blir på en måte logiske, selv om det på enkelte steder gjør vondt å lese om det.
Det viktigste jeg synes Lauveng formidler er håpet, bare tittelen bærer bud om at det er håp, "I morgen var jeg alltid en løve". Det ligger mye styrke og mot i tittelen. Et annet viktig budskap er å se pasientene som noe annet enn diagnosen. Se dem som individer og behandle dem med respekt. Ydmykhet.
Flere steder i boken skilderer hun forskjellen på hvordan det opplevdes å bli behandlet av de rundt seg. Forskjellene kunne være ørsmå, likevel hadde det stor betydning for henne, og vil antagelig ha det for andre. Selv om man blir oppfattet som "gal" så kan man likevel ha sykdoms- eller selvinnsikt og fortjener å bli hørt, i alle fall på noe.
Lukk
Aurora
Rating: 6