"Når Døden forteller en historie, bør du lytte", står det på omslaget til "Boktyven". Døden har så avgjort en god historie å fortelle, og dens fascinasjon for lille Liesel Meminger er så avgjort ikke ubegrunnet. Hun havner i en fosterfamilie etter at moren må flykte for nazistene, og på vei til sin ...
Les hele anmeldelsen
"Når Døden forteller en historie, bør du lytte", står det på omslaget til "Boktyven". Døden har så avgjort en god historie å fortelle, og dens fascinasjon for lille Liesel Meminger er så avgjort ikke ubegrunnet. Hun havner i en fosterfamilie etter at moren må flykte for nazistene, og på vei til sin nye familie dør broren hennes. På kirkegården finner Liesel en bok som hun tar med seg, og slik blir en boktyv født. Hennes fostermor er en fargerik bannende figur, som etter hvert avslører et stort hjertelag. Fosterfaren er en rolig mann som lærer Liesel å lese, og som er klippen i livet for en jentunge som har mareritt hver natt. Nabogutten Rudy er hennes beste venn - men hun kan ikke fortelle ham om Max, som er jøde og gjemmer seg i kjelleren hjemme hos henne. Døden forteller helt nøkternt om Liesel og krigens hendelser, men man kan bare ane at Døden er rørt. Og det at Liesel har klart å narre den tre ganger, gjør den enda mer beveget. Jeg syns det tok litt tid å komme inn i den, men det er en vakker og ettertenksom bok.
Lukk
isolde
Rating: 5
17.01.08