Språksituasjonen i Norge rundt 1920 ligne på den vi har i dag, med to skriftnormaler. Sammen med mange andre ville Knut Hamsun finne en norsk identitet. Han mente det var bedre å bruke skriftspråket vi hadde etter 1814, selv om det var dansk. Så deretter å fornye det gradvis - eller oppnorske det. I stedet for å gå over til et nytt, laget skriftspråk basert på Aasens dialektinnsamlinger rundt om i landet. Dette var kjernen i hans første artikler om språksaken. Etter hvert ble spørsmålet om tilnærming mellom de to skriftspråkene hovedkampsaken. Hamsuns angrep var i hovedsak rettet mot politikerne. Mot dem som vedtok lover og regler som gjaldt språksaker, men også mot andre forfattere, prester og skolefolk. Alle som sympatiserte med målfolket fikk gjennomgå. Jorun Nordmo er cand.philol. i nordisk språk og jobber ved Universitetet i Tromsø. Artikkelen bygger på avhandlingen om Sproget i fare. Knut Hamsuns syn på språkbruk og språkpolitikk. Hans-Ivar Kristiansen er cand. philol i nordisk litteratur og har bidratt til mer enn 20 bøker om språk og litteratur. Hans siste bok er 3 fortellinger og 4 frekke forfattere, om Hans Jæger, Knut Hamsun, Haldor Kiljan Laxness og Jens Bjørneboe.

Boken inneholder artikler om Hamsuns syn på språksaken rundt 1920. I den første artikkelen diskuterer Hamsun det norske skriftspråket og jakten på en norsk identitet. I de to neste artiklene tar forfatterne for seg henholdsvis Hamsuns syn på språk og språkpolitikk og Hamsun som retoriker og taler. Med litteraturliste.