bar
Gå til våre mobile nettsider
ENØK i bygninger - NTNU SINTEF Innbundet
Del med andre
Utgitt:
2007
Forlag:
Gyldendal undervisning
Innb:
Innbundet
Språk:
Norsk Bokmål
Sider:
476
Format:
26 x 22 cm
ISBN:
9788205374966
Utgave:
3. utg.

ENØK i bygninger

effektiv energibruk

av

NTNU

(Utgiver) ;

SINTEF

(Utgiver)
Innbundet Leveringstid: På lager. Sendes fra oss innen 1 virkedag.
Legg i handlekurv Veil pris: 760,- Vår pris: 661,- (portofritt tilsendt)
Du sparer: 99,-
Ny aktuell utgave av ENØK i bygninger Energiøkonomisering betyr at energien til enhver tid skal brukes slik at det oppnås samfunnsøkonomisk best lønnsomhet. Effektiv energibruk i bygningssektoren er en viktig del av dette arbeidet, og er høyt prioritert både i Norge og internasjonalt.Energiøkonomisering er ikke en definert, enkeltstående fagdisiplin. Arbeidet med effektivisering av energibruken i bygninger er preget av helhetlig tekning og flerfaglig samarbeid. Dette er grunnleggende for å oppnå målet om rasjonell bruk av energiressurser og vern av det ytre miljøet.Som en følge av EUs direktiv om bygningers energiytelse som Norge nå har sluttet seg til, har vi fått nye byggeforskrifter med skjerpede krav. Det er også innført et stort antall nye norske og europeiske standarder på dette området. Den nye utgaven av Enøk i bygninger skal ta høyde for alle disse endringene.Enøk i bygninger er utviklet av Norges ledende eksperter på området. Arbeidet er gjennomført under ledelse av en egen styringsgruppe på NTNU og Enova SF, med professor Vojislav Novakovic, NTNU, som prosjektleder.ENØK i bygninger er opprinnelig utviklet for undervisning i energiøkonomisering på høgskole- og universitetsnivå. Den er nå minst like aktuell som et oppslagsverk for alle som til daglig arbeider med energiøkonomisering innenfor bygningssektoren.
Energiøkonomisering betyr at energi til enhver tid skal brukes slik at det oppnås samfunnsøkonomisk best lønnsomhet. Dette er en tverrfaglig bok på universitets- og høgskolenivå, men også andre enøk-aktører kan ha nytte av boka som oppslagsverk. Har litteraturlister og stikkordregister.

ENØK i bygninger

Forord til tredje utgave Forfattere Målsetting Hvordan bruke boken Kapittel 1 - Helhetlig enøk
1.0 Bærekraftig energifremtid VN
1.1 Energi og miljø - globalt og nasjonalt JMØ
1.1.1 Energiressurser og energibruk
1.1.2 Miljøpåvirkninger
1.1.3 Energiforsyningssystemer IW
1.1.4 Termodynamiske lover for enøk ER/VN
1.2 Norsk energi- og enøk-politikk BB
1.2.1 Historikk
1.2.2 Konsekvenser av energiloven av 1990
1.2.3 Staten og markedene
1.2.4 Organisering og finansiering av arbeidet med energiomlegging
1.3 Helhetlig enøk i bygninger ER/VN
1.3.1 Energibruk i bygninger over tid
1.3.2 Flerfaglighet i enøk arbeidet
1.3.3 Holdninger og atferd, virkemidler og motivasjon KHS/MA
Kapittel 2 - Administrative og juridiske rammebetingelser
2.0 Rammebetingelser SOH
2.1 Organisering av statlige enøk-tiltak FOG
2.1.1 Kort historikk
2.1.2 Enova
2.1.3 Enøk i bygninger
2.1.4 Eksisterende programmer
2.1.5 Nye satsingsomrader
2.2 Lover og forskrifter
2.2.1 Arbeidsmiljøloven SOH
2.2.2 Energiloven IW
2.2.3 Plan- og bygningsloven JVT
2.2.4 Forskrift om internkontroll SOH
2.2.5 "Byggherreforskriften" - sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser SOH
2.2.6 Lov om helsetjenesten i kommunene (Kommunehelsetjenesteloven) SOH
Kapittel 3 - Økonomi
3.0 Økonomiske beregningsmetoder SOH
3.1 Kalkulasjonsrente SOH
3.1.1 Byggeierbestemt kalkulasjonsrente
3.1.2 Samfunnsøkonomisk kalkulasjonsrente
3.1.3 Bedriftsøkonomisk kalkulasjonsrente
3.1.4 Privatøkonomisk kalkulasjonsrente
3.2 Levetid SOH
3.3 Beregnings- og evalueringsmetoder SOH
3.3.1 Nåverdimetoden
3.3.2 Differansemetoden
3.3.3 Nåverdikvotemetoden
3.3.4 Årskostnadsmetoden (annuitetsmetoden)
3.3.5 Internrentemetoden
3.3.6 Inntjeningsmetoden ("pay-off period", "pay-back time")
3.3.7 Energisparekostnadsmetoden
3.3.8 Kontantstrømsanalyse
3.4 Tariffer og energipriser IW
3.4.1 Prisenes rolle
3.4.2Nett tariffene
3.4.3 Retningslinjer for måling og avregning og for skifte av leverandør
3.4.4 Markeder for elektrisk kraft
3.4.5 Tariffering av fjernvarme
3.4.6 Oljepriser
3.4.7 Fast og gassformig brensel FOG
3.5 Lønnsomhetsvurdering - metoder - følsomhet OS
3.5.1 Risikomåling
3.5.2 Følsomhetsanalyser
Kapittel 4 - Innemiljø SOH
4.0 Et godt innemiljø
4.1 Rammebetingelser for enøk og miljø
4.1.1 Bygningens funksjon
4.1.2 Konsekvenser av endret byggeskikk
4.1.3 Innemiljø og helse
4.1.4 Personlige og samfunnsmessige konsekvenser
4.1.5 Etikk og moral i inneklimadebatten
4.2 Normer og anbefalinger
4.2.1 Bakgrunn for innemiljøkrav
4.2.2 Bakgrunn for anbefalinger
4.3 Termisk komfort
4.3. 1 Krav til temperatur
4.3.2 Krav til lufthastighet
4.3.3 Krav til luftfuktighet
4.4 Atmosfærisk miljø
4.4.1 Krav ut fra respirasjon
4.4.2 Krav ut fra lukt
4.4.3 Krav ut fra dominerende forurensningskilder
4.4.4 Krav ut fra et gjennomsnittlig forurensningsbilde
4.5 Aktinisk miljø
4.5.1 Ioniserende stråling, alfa- og gammastråling, radon
4.5.2 Lys
4.6 Akustisk miljø
Definisjoner
Kapittel 5 - Bygninger og uteklima
5.0 Innledning JVT
5.1 Uteklimaet JVT
5.1.1 Solstråling
5.1.2 Temperatur
5.1.3 Luftfuktighet
5.1.4 Luftforurensning
5.1.5 Vind
5.1.6 Nedbør
5.1.7 Lokalklima
5.2 Energibevisst arkitektur ØA
5.2.1 Energibruk og arkitektur
5.2.2 Ytre klima
5.2.3 Klimatilpasning som enøk-strategi
5.2.4 Bygningsform og planløsning
5.2.5 Glassgårder
5.2.6 Bygningseksempler
5.3 Grunnlagskunnskap om varmetransport JVT/AG
5.3.1 Varmetransport
5.3.2 Varmegjennomgangskoeffisient, U-verdi
5.3.3 Varmetap til grunnen
5.3.4 Varmetapskoeffisient ved varmegjennomgang
5.3.5 Varmekapasitet - varmelagring i bygningsdelene
5.4 Varmeisolering JVT/AD
5.4.1 Byggeforskriftenes krav
5.4.2 U-verdier etter NS-EN ISO 6946 og U-verdier i praksis
5.4.3 Kuldebroer
5.4.4 Etterisolering
5.4.5 Uheldige isolasjonsløsninger kan gi byggskader
5.4.6 Økonomisk optimal varmeisolasjon
5.5 Lufttetthet og infiltrasjonstap AD/JVT
5.5.1 Byggeforskriftenes tetthetskrav
5.5.2 Luftinfiltrasjonens størrelse
5.5.3 Prinsipper for lufttetting
5.6 Vinduer AG/JVT/ØA
5.6.1 Vinduets funksjoner
5.6.2 Varmetransport gjennom vinduer
5.6.3 Enøk-tiltak for vinduer
5.6.4 Solvarmetilskudd og varmeisolasjon
5.6.5 Dagslysutnyttelse
5.6.6 Fremtidens vinduer
5.7 Internt varmetilskudd i bygninger JVT
5.7.1 Varmetilskudd fra belysning
5.7.2 Varmetilskudd fra utstyr
5.7.3 Personvarme
5.8 Solenergi i bygninger AG/JVT
5.8.1 Solenergisystemer
5.8.2 Solvarmesystemer for boliger
5.9 Brukstilpasset bygningsutforming JVT
5.10 Kontrolltiltak, målinger JVT
Definisjoner
NBI-blad, Byggforsk kunnskapssystemer
Aktuelle standarder:
Kapittel 6 - Tekniske installasjoner
6.0 Tekniske anlegg i bygninger ER/VN
6.1 Oppvarmingssystemer ER/VN
6.1.1 Vannbåren varme - en systemutforming
6.1.2 Varmegeneratorer
6.1.3 Varmeavgivere - regulering
6.1.4 Distribusjonsnett - utbalansering
6.1.5 Optimalisering
6.2 Varmepumpende prosesser (transport av energi til høyere temperatur) OMM
6.2.1 Innledning
6.2.2 Teoretisk grunnlag
6.2.2 Kalddampanleggenes termodynamikk
6.2.3 Kalddampprosessen
6.2.4 Arbeidsmedier for varmepumpende prosesser
6.2.5 Varmegjenvinning fra kuldeanlegg
6.2.6 Industrielle kuldeanlegg
6.2.7 Varmepumper for oppvarmingsformål
6.3 Ventilasjonssystemer HMM
6.3.1 Ventilasjonsbehov
6.3.2 Dimensjonering av omrøring og fortrengningsventilasjon
6.3.3 Ventilasjonsprinsipper og effektivitet
6.3.4 Ventilasjonssystem til ulike typer rom
6.3.5 Behovsstyrt ventilasjon FD/HMM
6.4 Varmtvannsforsyning OS
6.4.1 Varmtvannsbehov
6.4.2 Varmtvannssystemer
6.4.3 Varmtvannsbereder
6.4.4 Dimensjonering
6.4.5 Brukervaner
6.4.6 Vannsparende armatur
6.4.7 Isolering
6.4.8 Gjenvinning
6.4.9 Regulering
6.5 Varmegjenvinning HL/HMM
6.5.1 Virkningsgrad
6.5.2 Regenerative varmegjenvinnere
6.5.3 Rekuperative varmegjenvinnere
6.5.4 Varmepumpe for gjenvinning fra avtrekksluft
6.5.5 Omluft
6.5.6 Varmegjenvinning fra avløpsvann
6.6 Elektrisk romoppvarming, belysning og apparater IW
6.6.1 Elektrisk romoppvarming
6.6.2 Belysning BBR/EHH
6.6.3 Elektrisk utstyr utenom lys og varme
6.7 Fyringsanlegg NAR
6.7.1 Brensler
6.7.2 Forbrenningsutstyr
6.7.3 Kjeler
6.7.4 Energiomsetning og virkningsgrader
6.7.5 Forbrenningsligningene, forenklede uttrykk
6.7.6 Fyringsanlegg og miljø
6.8 Elektrokjeler VOT/lW
6.8.1 Elementkjeler
6.8.2 Elektrodekjeler
6.9 Abonnentsystemer for fjernvarme RU
6.9.1 Systemløsninger
6.9.2 Dimensjoneringsverdier for abonnentsystemer
6.10 Reguleringssystemer VN
6.10.1 Automatisering og enøk
6.10.2 Automatisering av klimasystemer
6.10.3 Overvåkning, styring, regulering
6.10.4 Klassifisering av automatikk
6.10.5 Karakteristiske egenskaper for reguleringssystemer
6.10.6 Regulerbarheten av systemer
6.10.7 Kritiske faktorer for regulerbarhet
6.11 Bygningsautomatisering VN
6.11.1 Automatisering av bygninger
6.11.2 Analog og digital teknikk
6.11.3 Sentral driftskontroll
6.11.4 Kommunikasjonsteknologi
6.11.5 Intelligente bygninger
6.11.6 Sentral driftskontroll og enøk
6.12 Valg av system for klimatisering av bygninger ER/VN
6.12.1 Samfunnsmessig perspektiv
6.12.2 Privatøkonomisk perspektiv
6.12.3 Teknisk perspektiv
Kapittel 7 - Energibruk og effektuttak
7.0 Energi- og effektbehov ER/VN
7.1 Energi- og effektberegninger
7.1.1 Bruk av beregningsprogrammer for å oppnå energieffektive bygninger VN/JVT
7.1.2 Standardiserte metoder for beregning av energi- og effektbehov til oppvarming JVT/VN
7.2 Typisk energibruksmønster JS
7.2.1 Formålsdelt energibruk
7.2.2 Inndeling av bygningstyper
7.2.3 Tilgjengelig statistikk
7.2.4 Tidsoppløst forbruk
7.3 Fleksibilitet i valg av energibærere i varmesystemer RU
7.3.1 Utvikling av fleksibilitet i energiforsyningen over tid ER/RU
7.3.2 Optimal effektinstallasjon med to effekt- kilder i varmeanlegget RU
7.3.3 Optimalisering av energisentraler med flere variasjonsparametre RU
7.4 Samspill mellom bygning og klimaanlegg JVT
7.4.1 Stasjonære betraktninger JUT/ER
7.4.2 Avkjølingsforløp, varmelagringsevne og tidskonstant JVT/ER
7.4.3 Dimensjonerende utetemperatur JVT/ER
7.4.4 Intermittent oppvarming JVT/ER
7.4.5 Innendørs varmekilder med varierende effekt JVT/ER
7.4.6 Bygning med naturlig ventilasjon ER/VN
7.4.7 Bygning med mekanisk avtrekk ER/VN
7.4.8 Bygning med balansert ventilasjon ER/VN
7.4.9 Infiltrasjon og varmetap ER/VN
7.4.10 Brukeren og energibruken ER/VN
Definisjoner
Kapittel 8 - Måleteknikk og instrumentering
8.0 Energimålinger
8.1 Målesystemer og datainnsamling SOH/KK/JS
8.2 Temperaturmåling SOH/KK/JS
8.2.1 Termoelementer
8.2.2 Motstandselementer
8.2.3 Halvlederdioder
8.2.4 IR-termometer
8.3 Luftmengder SOH/KK/JS
8.4 Væskemengder SOH/KK/JS
8.4.1 Blende, dyse og venturirør
8.4.2 Måleventiler
8.4.3 Rotameter
8.4.4 Roterende målere
8.4.5 Induktiv måler
8.4.6 Akustisk måler
8.5 Trykk- og tetthetsmåling S
8.5.1 Væskemanometer
8.5.2 Elastiske trykkmålere
8.5.3 Kapasitive trykkfølere
8.6 Energi- og effektmålinger KK/JS
8.6.1 Elektrisk effekt og energi
8.6.2 Væskebåren effekt og energi
8.7 Luftkvalitet KK/JS
8.8 Feilanalyse SOH
8.8.1 Usammensatte målinger
8.8.2 Sammensatte målinger
8.8.3 Lineært uavhengige variable
8.8.4 Avhengige variable
Kapittel 9 - Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygninger
9.0 Bygninger i et livsløpsperspektiv
9.1 Bygg- og eiendomsforvaltning TIH
9.1.1 Begrepsavklaring
9.1.2 Facility Management (FM)
9.1.3 Drifts- og vedlikeholdsplanlegging
9.1.4 Ulike roller og interesser knyttet til bygg- og eiendomsforvaltning
9.1.5 Organisering av FDV
9.1.6 Økonomistyring i eiendomsforvaltning
9.1.7 Livssykluskostnader - LCC, Life Cycle Costs
9.1.8 Aktører i FDVU-markedet
9.2 Energieffektiv prosjektering og oppføring av bygninger TIH
9.2.1 Byggeprosessen - fra idé til bygget er i bruk
9.2.2 Kjerneprosessene: Programmering, prosjektering og produksjon
9.2.3 Gjennomføringsmodeller i byggesaker
9.2.4 Spesielle forhold ved ombygging av eksisterende bygninger
9.3 Gjennomføring av enøk-prosjekter SEU
9.3.1 Enøk-metodikk og vurdering av tiltak
9.3.2 Avvik i underlag og beregning
9.3.3 Enøk-tiltak
9.3.4 Hjelpemidler
9.4 Idriftssettelse og overtagelse BSJ
9.4.1 Idriftssettelse
9.4.2 Prøvedrift
9.4.3 Overtagelse
Referanser
9.5 Daglig drift av bygninger og tekniske anlegg VN
9.5.1 Byggeprosess - fra krav på papiret til realisering i praksis
9.5.2 Kvalitetssikring av funksjon
9.5.3 Energioppfølgingssystem
9.5.4 Kontinuerlig kontroll av tilstander
9.6 Kvalitetssikring av prosjektgjennomføringen OS
9.6.1 Prosjektstyring
9.6.2 Total kvalitet og kvalitetssikring
9.6.3 Kostnadsstyring
9.6.4 Total kvalitet og kvalitetssikring
9.6.5 Norske standarder
9.7 Eksempler på gjennomførte enøk-prosjekter KPS
9.7.1 Prosjektet initieres
9.7.2 Gjennomføring av prosjektet
9.7.3 Budsjett og finansiering
9.7.4 Oppnådde resultater i forhold til mål
9.7.5 Oppsummering
Vedlegg Stikkord
Du vil kanskje også like:


www.bokkilden.no - Postadresse: Pb. 4300, Nydalen NO-0402 Oslo. Besøksadresse: Gullhaug torg 1, Oslo.
Organisasjonsnummer 91 11 67 905 telefon: 2202 8701 (tirsdag - fredag kl. 08-15), epost: kundesenter@bokkilden.no