"Ingen må vite" så jeg veldig frem til å lese, men jeg var også litt bekymret. Den er jo skrevet på nynorsk og jeg leser sjeldent bøker på det skriftspråket. Men den frykten skulle vise seg å være grunnløs! Jeg kom utrolig fort inn i hvordan boken var skrevet, jeg "glemte" skriftspråket og ble oppta...
Les hele anmeldelsen
"Ingen må vite" så jeg veldig frem til å lese, men jeg var også litt bekymret. Den er jo skrevet på nynorsk og jeg leser sjeldent bøker på det skriftspråket. Men den frykten skulle vise seg å være grunnløs! Jeg kom utrolig fort inn i hvordan boken var skrevet, jeg "glemte" skriftspråket og ble opptatt av handlingen som grep fatt i meg.
Selve språket er på en måte kort og med korte episoder, her er det ingen overflødige opplysninger eller lange utredninger. Likevel er språket poetisk og fungerer fint, selv om det er veldig annerledes i forskjell til bøker jeg vanligvis leser. Handlingen er vond og fin på samme tid. Jeg liker skildringene av Mikkel og Ingeborgs forelskelse, jeg liker samhørigheten. Samtidig bringer Gabriel og hans overgrep mot Ingeborg frem medfølelse og sinne, og historien tar fatt i meg. Spesielt når jeg vet at dette - og følgene av det - ikke akkurat var uvanlig før i tiden. Blodig urettferdig, men slik var det.
Ingen må vite var absolutt et godt kjøp og jeg anbefaler den varmt videre. Jeg ble glad i Ingeborg, og ble skuffet da boka var slutt. Jeg skulle gjerne ha lest videre.
Lukk
tonemor
Rating: 5
21.10.08