Presentert av Beate Barth-Nossum

Det heter seg at det blåser på toppene. Men det er ikke akkurat fredfullt på bånn heller. Det vet Jo Nesbøs permitterte førstebetjent Harry Hole. For han har en egen evne til å pendle mellom de høye tinder og dype daler. Som taktisk etterforsker er Hole genierklært, en levende legende. Men medaljen har en destruktiv bakside. Selv om Hole er berømt, er han mest av alt beryktet. Både for sin antiautoritære holdning til sjefene og sitt stadig tilbakevendende kompaniskap med kong alkohol. En heller dårlig venn som opp gjennom årene har sørget for å skyve de menneskene Harry Hole holder høyest, lengst unna ham. Skyldfølelsen henger etter Hole som en dusørjeger med byttet i siktet. I perioder haler de så tett innpå at han ikke har annet valg enn å flykte.

Hole på rømmen
Og det er her Jo Nesbø plukker opp sin antihelt denne gang. På rømmen. På flukt fra seg selv og sine indre demoner. I dypet av Hong Kongs sementerte slum. Så langt unna livet som det er mulig å komme uten å dø. Der nede driver Hole aktiv selvmedisinering mens han restituerer seg etter kampen mot Snømannen, seriemorderen som etterforskeren overvant, selv om han endte med å tape alt. Når kolleger fra Voldsavsnittet ved Oslo politikammer motvillig fisker ham opp fra den asiatiske slummen, er legenden knapt til å kjenne igjen. Men man skal ikke skue hunden på hårene. Nåde den som undervurderer Harry Holes slu intellekt av den grunn.

Usynlige ledetråder
Som vanlig står etterforskningen i stampe når Voldsavsnittet må krype på knærne for å fri til den lite gifteklare Hole. Harry er og blir en lone rider. En uforutsigbar bråkebøtte som ikke har annet enn forakt til overs for etatens karriereryttere, knapt stoler på noen og aldri lyder andre autoriteter enn Sannheten. Den må på bordet, og denne gangen haster det. Politiet har grunn til å frykte at de står overfor en ny seriemorder. Flere lik er funnet. Dødsårsaken, mordenes utspekulerte karakter, peker i den retning. Men det eksisterer ingen sammenheng mellom de myrdede personene. Morderen etterlater knapt spor. Og åstedene gir ingen indikasjoner på motiv.

Fritt vilt
Siden Jo Nesbø debuterte med Flaggermusmannen i 1997 har han hatt en imponerende produksjon. Ikke bare i antall bøker, men også fordi forfatterskapet stadig har hatt en stigende kurve. Den fortsetter her. Panserhjerte oser av skriveglede og overskudd. Som forfatter virker Nesbø like sulten som da han startet. Det er som om merittene og salgstallene fungerer som rene appetittvekkere for ham. Og denne thrilleren er intet unntak. Nok en gang har forfatteren overgått seg selv i oppbygging av drama og intriger til glede for nye og, ikke minst, gamle lesere. Tidsmessig fortsetter Panserhjerte der Snømannen slapp, men nye lesere vil konstatere at Panserhjerte står pålestøtt på egne bein! Og bare så det er sagt: Harry Hole har fått ferten av et skikkelig udyr. Jakten er like intens som den er skummel. For denne gangen er også Harry Hole fritt vilt.