Gå til våre mobile nettsider
Bokkilden Strandrett og offentleg styring av arealbruk i sjø - Ingunn Elise Myklebust - Innbundet (9788215016542)
Del med andre
Utgitt:
Forlag:
Universitetsforl.
Innb:
Innbundet
Språk:
Norsk Nynorsk
Sider:
408
Format:
24 x 17 cm
ISBN:
9788215016542
Utgave:
1. utg.
Emne:

Strandrett og offentleg styring av arealbruk i sjø

strandeigaren sin rett til tradisjonelle og nye utnyttingsmåtar i sjøen i møte med offentleg arealplanlegging og konsesjonsreglar

av
Innbundet Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag
Legg i handlekurv
Vår pris: 695,-
Spar: 104,-
Veil.pris: 799,-
Storkunde?
Vi gir kvantumsrabatt! Les mer.
Denne boken tar for seg omfanget av strandeierens rettigheter utenfor den allmenne eiendomsgrensen. Forfatteren presenterer et rettslig prinsipp om åpen kyst som kan brukes som et alternativ til prinsippet om allmenn handlefrihet og fritt hav. Med litteraturliste og stikkordregister.

Strandrett og offentleg styring av arealbruk i sjø

Føreord Del I Tema, perspektiv og grunnleggjande rettslege utgangspunkt 1 Emnet
1.1 Problemstilling
1.1.1 Innleiing
1.1.2 Offentleg styring og private rettar
1.1.3 Geografiske rammer
1.1.4 Om den vidare framstillinga
1.2 Metodiske problem
1.2.1 Innleiing
1.2.2 Oversyn over rettskjelder på området
1.2.3 Generalisering frå fragmenterte rettskjelder
1.2.4 Om skiljet mellom drøftingar de lege lata og de lege ferenda
1.2.5 Domstol og/eller forvaltningsperspektiv?
1.3 Sentrale omgrep
1.3.1 Innleiing
1.3.2 Omgrepet strandrett
1.3.3 Strandrett - eigedomsrett eller bruksrett?
1.3.4 Omgrepet allemannsrett
2 Utanlandsk rett
2.1 Innleiing
2.2 Sverige
2.2.1 Innleiing
2.2.2 Privat eigedomsrett i sjø
2.2.3 Lover om areal- og ressursforvaltning
2.2.4 Konsesjonslovgiving
2.2.5 Oppsummering
2.3 Danmark
2.3.1 Innleiing
2.3.2 Privat eigedomsrett i sjø
2.3.3 Særleg om statleg "høyhetsrett"
2.3.4 Lover om areal- og ressursforvaltning
2.3.5 Konsesjonslovgiving
2.3.6 Oppsummering
2.4 Kort om rettssystemet i einskilde andre land
2.4.1 Innleiing
2.4.2 Norden og Europa
2.4.3 Chile
2.5 Internasjonale felles utviklingstrekk
3 Bakgrunn og utvikling av strandretten
3.1 Innleiing
3.2 Innhald og avgrensing i statleg styring av sjøområdet
3.2.1 Problemstilling
3.2.2 Frå statleg "overeigedomsrett" til offentleg forvaltningskompetanse
3.2.3 Kva er det rettslege grunnlaget for statleg styring i sjø i dag?
3.2.4 Eit prinsipp om open kyst som ramme for offentleg styring?
3.3 Innhald og avgrensing i strandeigaren sine særlege rettar i sjøområdet
3.3.1 Problemstilling
3.3.2 Den historiske bakgrunnen for regelen om eigedomsrett ut til marbakken
3.3.3 Verknaden av generell yttergrense i sjøen for vidare utvikling av strandretten
3.3.4 Verknaden av mellomgrenser for ei vidare utvikling av strandretten
3.3.5 Grunngivinga for at grunneigaren har retten til "lunnende"
3.4 Omsyn for og omsyn mot vidare utvikling av strandretten
3.4.1 Innleiing
3.4.2 Fordelar med private rettar til arealbruk i sjøen
3.4.3 Ulemper med private rettar til arealbruk i sjøen
3.4.4 Oppsummering
Del II Strandretten, nye interessekonfliktar og auka offentleg regulering 4 Innleiing
4.1 Presentasjon av tema
4.2 Rt. 1985 s. 1128, Rugsunddommen
4.3 Kort om Sivillovbokutvalet sitt syn på strandretten
5 Rettslege rammer for offentleg styring av arealbruk og vern i kystnært sjøområde
5.1 Innleiing
5.2 Bakgrunnen for kommunal kystsoneplanlegging
5.2.1 Byggjeløyve og planlegging i byhamn
5.2.2 Utvikling i retning av auka rekkjevidde av plan- og bygningslova og større ansvar til kommunen
5.3 Kystsoneplanlegging, vern, byggjeløyve og byggjeforbod som rettsleg styringsverktøy for bruken av sjøområdet
5.3.1 Innleiing
5.3.2 Kystsoneplanlegging etter plan- og bygningslova
5.3.3 Kort om vern etter naturmangfaldlova
5.3.4 Byggjeløyve for tiltak i sjø og krav om grannevarsel
5.3.5 Byggjeforbodet i 100-metersbeltet
5.4 Kan bygningsstyresmaktene forby oppføring av tiltak i sjø utan særskilt heimel i lov?
5.5 Lover som føreset at sjøområdet kan nyttast utan særskilt privatrettsleg heimel
5.5.1 Innleiing
5.5.2 Konsesjon til akvakultur og krav til grannevarsel
5.5.3 Reglar om registrering av anleggseigedom i sjø
5.6 Gjeld det særlege grenser for lovgivar sin kompetanse til styring av arealbruken i eigarlaust sjøområde?
5.7 Oppsummering og vegen vidare
6 Det offentlege sin kompetanse og plikt til å vurdere strandretten i samband med arealplanlegging, byggjeløyve og konsesjon
6.1 Innleiing
6.2 Kommunal arealplanlegging
6.2.1 Problemstilling
6.2.2 Vurdering av private rettar som har ekspropriasjonsrettsleg vern
6.2.3 Vurdering av private rettar utan ekspropriasjonsrettsleg vern
6.2.4 Oppsummering og vurdering
6.3 Byggjeløyve etter plan- og bygningslova
6.3.1 Problemstilling
6.3.2 Bygningsstyresmaktene si undersøkingsplikt ved bygging på annan manns sjøgrunn
6.3.3 Bygningsstyresmaktene si plikt til å vurdere strandretten ved plassering av tiltaket
6.3.4 Oppsummering og vurdering
6.4 Konsesjon etter akvakulturlova
6.4.1 Problemstilling
6.4.2 Fiskeristyresmaktene si undersøkingsplikt ved oppføring av tiltak på strandeigaren sin sjøgrunn
6.4.3 Fiskeristyresmaktene si plikt til å vurdere strandretten ved plassering av tiltaket
6.4.4 Oppsummering og vurdering
7 Har planar og vedtak rettsleg verknad i høve til innhald og rekkjevidde av strandretten?
7.1 Innleiing
7.2 Vedtak etter tidlegare hamnelovgiving
7.2.1 Problemstilling - "offentlege interesser" og oppheving av strandrett
7.2.2 Hamnestell og utfyllings- og utbyggingsrett, Rt.1923 II s.48 og Rt.1969 s.613
7.2.3 Hamneplanar og verdsetjing av sjøareal, Rt.2005 s.1577..
7.2.4 Oppsummering og vurdering
7.3 Kommunale arealplanar
7.3.1 Problemstilling - "offentlege interesser" og oppheving av private rettar
7.3.2 Kan negative servituttar falle bort fordi dei er i strid med plan?
7.3.3 Kan strandretten falle bort fordi den er i strid med plan?.
7.3.4 Oppsummering
7.4 Byggjeløyve etter plan- og bygningslova
7.5 Konsesjon etter akvakulturlova
7.6 Oppsummering
8 Retten til nye fordelar i kystnært sjøområde
8.1 Nærare om problemstillinga
8.2 Innhald og utviklingspotensialet for dei etablerte strandrettane.
8.2.1 Innleiing
8.2.2 Retten til tilflot, sjøutsikt, bading og vern mot støy
8.2.3 Retten til uttak av naturressursar
8.2.4 Retten til utfylling, bryggjer og båtfeste
8.2.5 Geografisk yttergrense for strandretten?
8.3 Omfattar strandretten heilt nye fordelar?
8.3.1 Innleiing
8.3.2 Nokre utgangspunkt for den vidare utviklinga av strandretten
8.3.3 Kort om rettspraksis fram til Rt.1985 s.1128, Rugsunddommen
8.3.4 Kan strandeigaren ha einerett til nye former for arealbruk i sjøen?
8.3.4.1 Innleiing
8.3.4.2 Krav om fysisk tilknyting mellom arealkrevjande næring i havet og landområdet?
8.3.4.3 Krav til arts-likskap med sedvanebasert rett?
8.3.4.4 Krav til proporsjonalitet mellom verdien av eksisterande og nye private rettar?
8.3.4.5 Omsynet til open kyst og økonomisk utvikling..
8.3.4.6 Konklusjon og vurdering
8.3.5 Kan strandeigaren ha førsterett til nye utnyttingsmåtar i sjøen?
8.3.5.1 Innleiing
8.3.5.2 Nærare om skiljet mellom einerettar, førsterettar og goder som staten fritt kan råde over gjennom offentleg løyve og konsesjon
8.3.5.3 Omsyn for og mot førsterettar til arealbruk i sjøen
8.3.5.4 Juridisk teori
8.3.5.5 Høgsterettspraksis
8.3.5.6 Reglar om prioritering ved tildeling av konsesjon?
8.3.5.7 EØS-avtalen
8.3.5.8 Konklusjon og vurdering
9 Strandeigaren sitt vern mot nye tiltak i sjøen som ikkje har privatrettsleg heimel
9.1 Problemstilling
9.2 Krav til pårekneleg utnytting
9.2.1 Problemstilling
9.2.2 Er "pårekneleg utnytting" eit generelt krav for å kunne gjere gjeldande strandrett?
9.2.3 Kravet til pårekneleg utnytting for utsikt, bading, tilflotsrett, båtfeste, laksefiske osb
9.2.4 Kravet til pårekneleg utnytting ved søknadspliktige tiltak
9.2.5 Auka offentleg arealplanlegging i sjø og kravet til pårekneleg utnytting
9.2.6 Oppsummering
9.3 Normer for vern
9.3.1 Innleiing
9.3.2 Retten til tilflot
9.3.3 Retten til uttak av naturressursar
9.3.4 Retten til utsikt og vern mot støy m.m
9.3.4.1 Problemstilling - tilhøvet mellom strandrett og grannelova §2
9.3.4.2 Kan strandretten gi betre vern enn vernet etter grannelova §2?
9.3.4.3 Kor langt strekkjer vernet etter strandretten seg geografisk?
9.3.4.4 Oppsummering
9.3.5 Retten til utfylling og andre utbyggingstiltak
9.3.6 Samla vurdering av dei ulike strandrettane og dei motståande interessene
9.4 Særskilt om strandretten sitt ekspropriasjonsrettslege vern
10 Særleg om arealplanlegging, nye næringsaktørar og reglar om utmåling av ekspropriasjonserstatning
10.1 Innleiing
10.2 Kva er "fuld Erstatning" ved tap av sjøgrunn innanfor eigedomsgrensa
10.3 Kva er "fuld Erstatning" for tap av t.d.tilflotsrett, laksefiskeplass og tap av utsikt?
10.4 Oppsummering
Del III Vidare utvikling av eigedomsretten til sjøarealet 11 Korleis bør reglane om eigedomsretten til sjøarealet vere?
11.1 Innleiing
11.2 Statleg eigedomsrett eller statleg lov- og forvaltningskompetanse?
11.2.1 Innleiing
11.2.2 Bør staten ha eigedomsrett utanfor yttergrensa?
11.2.3 Prinsippet om open kyst og trong for klare lover for offentleg styring
11.2.4 Oppsummering
11.3 Bør strandretten regulerast i lov?
11.3.1 Innleiing
11.3.2 Omsynet til eit heilskapleg regelverk
11.3.3 Omsynet til ivaretaking av norske tradisjonar
11.3.4 Omsynet til vern gjennom "avgrensa" bruk
11.3.5 Særleg om fordelen ved å skilje forvaltar- og eigaransvar.
11.3.6 Kort om omsynet til demokratisk baserte reglar
11.3.7 Omsynet til tilpassa løysingar og dynamisk rettsutvikling
11.3.8 Konklusjon
Litteratur- og kjelderegister
Litteratur
Rettspraksis
Lover
Norske lovførearbeid
Stikkordregister
Kampanje!
Ukens tilbud!
Et helt halvt år - Jojo Moyes
199,-
Jojo Moyes
Et helt halvt år
Vår pris: 199,-
Spar: 100,-
Familiekokeboka - Tom Victor Gausdal
199,-
Tom Victor Gausdal
Familiekok..
Vår pris: 199,-
Spar: 200,-