De fleste vestlige filosofer har forsøkt å rasjonalisere lek for å gi den en nyttig rolle i samfunnsutviklingen. For eksempel hevdes det at barns lek er en form for utvikling. Historien om barns lek de siste hundre årene fremstår på denne måten som en historie om temming. Ved å la stemmer som sjelden er blitt hørt få komme til orde, ønsker forfatteren i denne boken å vise hvordan det går an å forstå lek på andre måter enn dem som er de mest vanlige. Disse stemmene inkluderer lekforskere og filosofer som blant annet Brian Sutton-Smith, Mikhail Bakhtin og Hans-Georg Gadamer. Forfatteren har også fått barn i tale om hvordan de erfarer sin egen lek i institusjoner som barnehage og SFO. Også barna ser ut til å utfordre og løsne grepet om endimensjonale måter å betrakte lek på: For barn ser lek ut til å fremstå som mer flertydig enn vi voksne ofte forestiller oss. Boken retter seg mot studenter som tar sikte på å arbeide med barn i barnehage, barneskole, skolefritidsordningen (SFO) eller andre fritidsarenaer, samt faglig personale i disse institusjonene og andre som er opptatt av lek.

Forfatteren ønsker i denne boken å vise hvordan lek kan forstås på andre måter enn de mest vanlige. Hun har tatt med lekforskere og filosofer, og har også snakket med barn om deres lek i barnehagen og på SFO. Boken er skrevet for studenter som tar sikte på å jobbe i barnehage, barneskole, SFO eller andre fritidsarenaer, så vel som fagpersoner i slike institusjoner og andre som er opptatt av lek.