Boken behandler internasjonale rettskonflikter på det privatrettslige området. Det blir pekt på viktige rettsspørsmål og antydet løsninger på internasjonal-privatrettslige utfordringer rettsanvenderen kan møte. Det gis også en bred fremstilling av en rekke rettsvalgsregler som kommer til anvendelse i internasjonale rettsforhold.
Hovedlinjer i internasjonal privatrett vil være et nyttig hjelpemiddel for jurister i forvaltningen, advokater, dommere, studenter og andre som trenger kunnskap om det internasjonal-privatrettslige regelverket. Boken inneholder omfattende referanser til rettspraksis og norsk og utenlandsk teori.
Bokens utvalgte emner gjelder internasjonale rettskonflikter på det privatrettslige området. Det blir pekt på de viktigste rettsspørsmål og antydet løsninger på de internasjonal-privatrettslige utfordringer rettsanvenderen kan møte. Det gis en bred fremstilling av en rekke rettsvalgsregler som kommer til anvendelse i internasjonale rettsforhold. Boken inneholder dessuten omfattende referanser til rettspraksis og norsk og utenlandsk teori. Har oversikt over forkortelser, litteraturliste, doms- og stikkordregister.
Hovedlinjer i internasjonal privatrett
I INTRODUKSJON
1.3 Nærmere om rettsvalgsproblemet
1.4 Sondringen mellom materielle regler og rettsvalgsregler
1.5 Rettslig plassering av IPR
1.6 Tilgrensende rettsområder og deres påvirkning på IPR
1.6.6 Interlokal/interprovinsiell rett
1.7 Kort om internasjonal-privatrettens historie
1.7.1 Antikken og tidlig middelalder (ius gentium og stammerett)
1.7.2 Middelalder (statutteoriene)
1.7.3 Nyere tid (comitas gentium)
1.8 Begrunnelsen for anvendelsen av fremmed rett
1.9 Rettskilder og metode
1.10 Bokens oppbygging og struktur
2 Oversikt over internasjonal-privatrettslige spørsmål
2.2 Vernetingsspørsmålet
2.2.1 Internasjonal domskompetanse
2.2.2 Alminnelig verneting
2.2.3 Verneting som kan velges av saksøkeren
2.2.5 Behandling av vernetingsspørsmålet
2.2.6 Lugano-konvensjonen 1988 og 2007
2.3 Kvalifikasjonsspørsmålet
2.4 Rettsvalgsspørsmålet
2.4.5 Personalstatuttet (lex domicilii)
2.4.7 Ekteskapsstatuttet, personstatuttet og formuesstatuttet
2.4.9 Den individualiserende metoden / nærhetsprinsippet
2.5 Subsumsjonsspørsmålet
2.6 Spørsmålet om begrensninger i anvendelsen av fremmed rett
2.8 Rettslig plassering av IPR-spørsmål
II DEN ALMINNELIGE DEL
3 Kvalifikasjon
3.3 Ulike typetilfeller
3.3.1 Systemforskjeller mellom egen materiell rett og egen IPR
3.3.2 Systemforskjeller mellom egen og fremmed materiell rett
3.3.3 Systemhull i egen materiell rett
3.4 Kvalifikasjonsstatuttets formål
3.6 Ulike hovedløsningsmodeller
3.6.1 Kvalifikasjon lex fori
3.6.2 Kvalifikasjon lex causae
3.6.3 Rettskomparativ kvalifikasjon
3.6.4 Funksjonell kvalifikasjon
3.7 Kvalifikasjonsstatuttet
3.7.2.1 Ukjente rettsinstitutter og rettsbegreper
3.7.2.2 Begrepshenvisning
3.7.2.3 Internasjonale rettsbegreper
3.7.2.4 Renvoi som følge av avvikende kvalifikasjon
4 Enkelte alminnelige IPR-spørsmål
4.2 Prejudisielle spørsmål
4.4 Substitusjonsspørsmålet
5 Særlig om formregler
5.2 Fakultativ hovedregel
5.2.1 Generelt om formstatuttet
5.2.2 Norsk rett er lex causae
5.2.3 Fremmed rett er lex causae
5.4 Noen lovfestede internasjonale rettsvalgsregler
5.5 Unntak fra den fakultative hovedregelen
5.6 Særlig om distanseavtaler
5.7 Kort om kvalifikasjonsproblemet
6 Personalstatuttet
6.2 Domisil- eller statsborgerprinsippet
6.2.1 Norsk rett de lege lata
6.2.2 Norsk rett de lege ferenda
6.3 Domisilprinsippets innhold
6.3.3 Nærmere om "faktisk opphold"-vilkåret
6.3.4 Nærmere om "vilje til varig opphold"-vilkåret
6.4 Kasuistikk
6.4.1 Yrkesmessige oppdrag
6.4.3 Langtidsopphold i utlandet
6.4.10 Domisil under flytting
6.5 Særlig om habitual residence (vanlig bosted)
7 Renvoi
7.1 Oversikt 142 7A Tilbakevisning
7.3 Rettskildesituasjonen i Norge
7.4 Innholdet i tilbakevisningsinstituttet
7.4.2 Krav om fremmed rett som lex causae (minimumskrav)
7.4.3 Krav om å hensynta dobbel tilbakevisning?
7.4.4 Krav om positiv hjemmel?
7.4.5 Krav om automatisk tilbakevisning på enkelte rettsområder?
7B Viderehenvisning
7.6 Rettskildesituasjonen i Norge
7.7 Kort om innholdet i viderehenvisningsinstituttet
7.7.2 Krav til viderehenvisningsinstituttets rekkevidde?
8 Begrensninger i anvendelsen av fremmed rett
8A Ordre public
8.3 Ulike typer ordre public-normer
8.3.1 Permissiv og prohibitiv ordre public
8.3.2 Negativ og positiv ordre public
8.4 Innholdet i ordre public
8.4.2 Krav om et fundamentalt samfunnsstridig resultat
8.4.3 Krav om innenlandstilknytning
8.5 Aktuelle anvendelsesområder
8.6 Rettsvalget ved ordre public-anvendelsen
8B Øvrige begrensninger
8.7 Norske inngrepsnormer
8.8 Fremmed offentlig rett
9 Norske domstolers anvendelse av fremmed rett
9.2 Skal domstolene anvende fremmed rett av eget tiltak (ex officio)?
9.3 Fastleggelse av fremmed retts innhold
9.4 Problemer med fremmed retts innhold
III DEN SPESIELLE DEL
10 Personrett
10.2 Rettsevne
10.2.2 Erverv av rettsevne
10.2.3 Bortfall av rettsevne
10.2.4 Kort om den spesielle rettsevnen
10.3 Forsvunne personer
10.3.2 Vernetingsregler i Norge
10.3.3 Anerkjennelse av utenlandsk avgjørelse om forsvunne personer
10.4 Rettslig handleevne
10.4.3.1 Utlendingers prosessdyktighet
10.4.3.2 Veksel- og sjekkforpliktelser
10.5 Bopelskifte
10.5.1 Flytting til en stat med lavere myndighetsalder
10.5.2 Flytting til en stat med høyere myndighetsalder
10.6 Umyndiggjørelse
10.6.2 Vernetingsregler i Norge
10.6.3 Umyndiggjørelsens rettsvirkninger
10.7 Vergemål
10.7.2 Vernetingsregler i Norge
10.7.3 Vergemål i utenomnordiske forhold
10.7.4 Vergemål i internordiske forhold
10.8 Kort om den spesielle rettslige handleevnen
11 Selskapsrett
11.2 Vernetingsregler i Norge
11.3 Selskapsstatuttet
11.3.2 Selskapsstatuttet innenfor EU-/EØS-området
11.3.3 Selskapsstatuttet utenfor EU/EØS-området
12 Ekteskapsrett
12.2 Ekteskapsinngåelse
12.2.2 Vielseskompetansen
12.2.3 Rettsvalgsregler for ekteskapsvilkårene
12.2.3.3 Virkningene av at ekteskapsvilkårene ikke er fulgt
12.2.4 Rettsvalgsregler for vielsens formregler
12.2.4.3 Virkningene av at formreglene ikke er fulgt
12.3 Ekteskapets rettsvirkninger
12.3.2 Norske vernetingsregler
12.3.3 Personlige rettsvirkninger
12.3.3.1 Personstatuttets omfang
12.3.4 Formuerettslige virkninger
12.3.4.1 Formuesstatuttets omfang
12.3.4.3 Uforanderlighetsprinsippet
12.3.4.4 Ektefellene har ingen første felles bopel
12.3.4.5 Ektefellenes rettsvalgsadgang (partsautonomi)
12.3.4.6 Ektefellenes gjeldsansvar
12.3.4.8 Internordiske ekteskap
12.3.4.9 Ordre public-normen
12.3.5.1 Ektepaktens formkrav
12.3.5.2 Ektepaktens materielle innhold
12.4 Ekteskapets oppløsning i Norge
12.4.2 Norsk verneting i ekteskapssaker
12.4.2.1 Vernetingsregler i utenomnordiske forhold
12.4.2.2 Vernetingsregler i internordiske forhold
12.4.2.3 Ekteskapsrettslige vernetingsavtaler
12.4.3 Særlig om europeisk jurisdiksjon og lovvalg i ekteskapssaker
12.4.3.2 Alminnelige vernetingsregler
12.4.3.3 Anerkjennelse av rettsavgjørelser
12.4.3.4 Forslag om ektefellenes avtale om verneting og lovvalg
12.5 Rettsvalget for separasjon og skilsmisse
12.6 Anerkjennelse av utenlandske avgjørelser om ekteskapsoppløsning
12.6.2 Anerkjennelse av avgjørelser i utenomnordiske forhold
12.6.3 Anerkjennelse av avgjørelser i internordiske forhold
13 Barnerett
13.2 Vernetingsregler i Norge
13.2.2 Farskap/medmorskap, jf. bl. § 81
13.2.3 Foreldreansvar og samværsrett, jf. bl. § 82
13.2.4 Underholdsplikt, jf. bl. § 83
13.2.5 Internordiske forhold
13.3 Barnelovens preseptoriske karakter
13.4 Anerkjennelse og fullbyrdelse av utenlandske barnesaker
13.4.2 Utenomnordiske forhold
13.4.3 Internordiske forhold
13.4.4 Kort om anerkjennelse av farskap eller medmorskap fastsatt i utlandet
13.5 Særlig om adopsjon
13.5.2 Vernetingsregler i Norge
13.5.4 Anerkjennelse av adopsjon fastsatt i utlandet
13.5.5 Internordiske forhold
14 Arverett
14.2 Vernetingsregler i utenomnordiske forhold
14.2.2 Uavklart bopelsbegrep de lege lata
14.3 Vernetingsregler i internordiske forhold
14.4 Prinsippet om skiftets enhet
14.5 Arvestatuttet
14.5.3 Særlig om det internordiske arvestatuttet
14.6 Prinsippene om universalsuksesjon og scission
14.6.2 To hovedløsningsmodeller
14.6.4 Mulige modifikasjoner
14.6.4.1 Tilbakevisning (renvoi)
14.6.4.2 Norske inngrepsnormer
14.6.4.3 Ordre public-normen
14.7 Arv etter testament
14.7.2 Testasjonshabilitet
14.7.4 Testamentets innhold
14.7.5 Tolkning av testamenter
14.7.6 Testators rettsvalgsadgang
14.8 Uskifte
14.8.1 Utenomnordiske forhold
14.8.2 Internordiske forhold
15 Kontraktsrett
15.2 Vernetingsregler i Norge
15.3 Rettsvalget
15.3.2 Hovedregelen.Partsautonomi
15.3.3 Legislativ begrunnelse
15.4 Partenes rettsvalgsadgang, herunder spørsmålet om anvendelsen av internasjonalt preseptoriske regler
15.5 Presumsjonsregler
15.5.5 Kausjonsforpliktelser
15.6 Internasjonale kjøpsforhold
15.6.2 Lovvalgsloven av 1964
15.6.2.1 Anvendelsesområdet
15.6.2.3 Gyldigheten av lovvalget
15.6.2.4 Lovvalget når lovvalgsavtale ikke er inngått
15.6.2.5 Undersøkelse av varen
15.6.2.6 Ordre public-normen
15.6.4 Kort om kjøpsloven av 1988
15.7 Allment om EU-forordningen 593/2008 av 17.juni 2008 om lovvalgsregler for kontraktsrettslige forpliktelser ("Roma I")
15.7.1 Anvendelsesområdet
15.7.3 Lovvalget når lovvalgsavtale ikke er inngått
15.7.4 Spesialregler - "weak-party contracts"
15.7.5 Internasjonalt preseptoriske regler
15.7.6 Spørsmål om gyldighet, kontraktsstatuttets rekkevidde m.m
15.7.8 Tilbakevisning og ordre public
15.8 Særlig om foreldelse
15.9 Særlig om erstatningsrett i kontraktsforhold
16 Internasjonal privatrett og Internett
16.2 Jurisdiksjon og Internett
16.3 Lovvalg og Internett
16.3.2 Elektronisk handel og etableringsstedet
16.3.2.2 E-handelslovens interlegale aspekt
16.3.2.3 Nærmere om etableringslandsprinsippet
16.3.3 Personvern og e-handel
16.3.3.2 Personopplysningsloven
16.3.3.3 Det interlegale aspektet
16.3.3.4 Lovvalget i personopplysningsloven
16.3.4 Opphavsrett på Internett
16.3.5 Kontrakt og e-handel
16.3.5.1 Lovvalgsloven av 1964
16.3.5.2 Utenfor lovvalgsloven av 1964
16.3.5.3 Den individualiserende metoden og e-handel
16.3.5.4 Forbrukerforhold
16.3.6 Erstatning og e-handel
17 Erstatningsrett
17.2 Vernetingsregler i Norge
17.3 Rettsvalget
17.3.3 Legislativ begrunnelse
17.4 Skadevolder og skadelidte har bopel i samme land
17.5 Handlingsstedets kontra virkningsstedets rett
17.6 Særlige lovvalgsregler
17.6.2 Skader i/under skipsfart
17.6.3 Skader inntruffet på norsk kontinentalsokkel
17.7 Allment om EU-forordningen 864/2007 om lovvalgsregler for forpliktelser utenfor kontrakt ("Roma II")
18 Tingsrett
18.2 Tingstatuttets omfang
18 A Fast eiendom
18.3 Vernetingsregler i Norge
18.4 Rettsvalget
18.4.2 Legislativ begrunnelse
18.4.3 Lex rei sitae i kontraktsforhold 451 18 B Løsøre
18.7 Hevd
18.7.2 Proporsjonalitetsmetoden
18.8 Kreditorvern
18.8.1 Dobbeltsuksesjonskonflikten
18.8.2 Hjemmelsmannskonflikten
18.9 Ting under transport
Litteratur
Lover, forarbeider, konvensjoner, dommer m.m
Stikkord