Vi skal arve vinden

Miljøterrorisme, religiøs fanatisme, frynset forretningsmoral og en uløst forsvinningsgåte fra fortiden. Varg Veum ligger ikke på latsiden denne gangen heller.

• Å slåss mot vindmøller - les intervju med Gunnar Staalesen
• Les utdrag fra Vi skal arve vinden

"Jeg skal love at avslutningen i Vi skal arve vinden kommer som en overraskelse"
Kurt Hanssen, Dagbladet

"Det er en fornøyelse å kunne slå fast at Varg Veum er tilbake i godt gammelt slag"
Ola A. Hegdal, Dagens Næringsliv

Vi skal arve vinden, Gunnar Staalesens nyeste roman om Varg Veum, åpner med en uppercut. Året er 1998, og Veum sitter ved en seng på Haukeland sykehus. Der ligger Karin Bjørge, hans mangeårige venninne med jobb på Folekregisteret, livstruende skadet, og Veum må innrømme det: Skylden er hans.

Ironisk nok er det Karin som først setter Veum på veien som skal føre begge til sykesengen. Mons Mæland, mannen til hennes venninne Ranveig, er forsvunnet, han kom aldri hjem fra en tur til hytta i Nordhordland. Kona vil ikke etterlyse ham offisielt, så Karin foreslår å la sin vordende ektemake se på saken. Og øyeblikkelig sveiper en mørk skygge fra fortiden inn: Mons Mælands første kone, Lea, forsvant fra samme sted 16 år tidligere. Sporløst. Som tatt av vinden.

Vindmøllepark til besvær
Vinden blåser som et ledemotiv gjennom historien. Mons Mælands firma overtok i sin tid - billig, og kanskje irregulært - en eiendom på Brennøy i Gulen, et værhardt sted med et par småbruk, noen hytter, rorbuer for overnatting og det uunngåelige bedehuset. Nå er planen å anlegge vindmøllepark der. Naturvernere mot Vindkraft - NmV - ledet av predikantsønnen Ole Rørdal og Stein Stueland, fjern slektning av ham som solgte eiendommen og så stormfull at Kurt Oddekalv blir en mild bris i sammenligning, har satt seg fore å stanse prosjektet ved sitt fysiske nærvær. Og om få dager skulle Mons være med på en befaring ute i området sammen med representanter for kraftspekulanten Norcraft Power.

Innfrir forventningene
Å gi seg i kast med en ny Varg Veum-roman gir samme følelse som å sette seg i sin favorittstol, en følelse av trygghet, et løfte om en god stund: Dette vil bli bra. Og det blir det. Vi skal arve vinden innfrir forventningene og mer: En stramt komponert intrige - Staalesen er fortsatt en av de beste plotterne i norsk krim - kjapp fremdrift, fargerikt persongalleri, et landskap som lever med i historien, og Veum selv, med sin særegne blanding av melankoli og parate begavelse for sylskarpe one-linere.

Personlig må jeg innrømme at jeg trives med en helt som foretrekker å dra seg unna truende torpedoer i stedet for å miste stadig nye kroppsdeler. Og i disse tider hvor alt for mange krimromaner nærmest segner under sin egen tekstmasse, er det en vederkvegelse å få i hendene en bok på bare litt over 250 sider men med handling og stoff nok til 400, uten ett overflødig ord og ikke én klisjé.

Presentert av Nils Nordberg, forfatter og krimekspert

Varg Veums venninne Karin Bjørge ligger livstruende skadet på sykehuset, og Veum må innrømme det: Skylden er hans. Alt startet med en tilsynelatende uskyldig forsvinningssak. Mannen til en av Karins venninner var blitt sporløst borte, noen få dager før han skulle delta på en befaring på tomten til en planlagt vindmøllepark. Etterforskningen fører bergensdetektiven inn i en konfliktmettet sak der miljøterrorisme,religiøs fanatisme, frynset forretningsmoral og en uløst forsvinningsgåte fra fortiden er viktige bestanddeler. Så dukker det første liket opp ? festet til et kors, vendt ut mot havgapet ?

I denne historien står Varg Veum overfor miljøterrorisme, religiøs fanatisme, frynset forretningsmoral og en uløst forsvinningsgåte. Varg opplever også at kjæresten hans, Karin, dør. Dette er den femtende romanen om Varg Veum.