Den siste gode mann

Tommaso di Barbara, politimann fra Venezia, sender via Interpol en advarsel til politiet i København. Gode mennesker over hele kloden er blitt drept. Et fellestrekk ved ofrene er en stor tatovering, eller et brennemerke, som strekker seg fra skulder til skulder på ryggen. Mye tyder på at det neste drapet vil skje i København.

"Oppskriften er Dan Brownsk på smak, men disse forfatterne har et helt annet grep på personskildring og indre psykologisk logikk. Miljøene er også mer levende."
May Grethe Lerum, VG

Politimannen og forhandleren
Niels Bentzon får i oppdrag å finne, og advare, gode mennesker i Danmark. Han får laget en liste som består av navnet på ti antatt gode personer og starter arbeidet med å oppsøke dem. Ikke alle på lista viser seg å leve opp til sitt gode rykte, og det kan de saktens være glade for. De virkelig gode lever farlig i disse kalde desemberdagene.

Når alle er døde, hva da?
Parallelt med Niels Bentzons jakt på de gode, pågår FNs klimatoppmøte i København. Verdens ledere er samlet for å redde kloden fra oppvarming og undergang. Kanskje ligger trusselen mot vår alles eksistens et helt annet sted, og kanskje er undergangen nærmere enn noen er klar over?

"En thriller med en fantasi, en psykologisk fornemmelse og et språklig nivå som befinner seg på et helt annet plan enn de fleste bøker i samme sjanger."
Arne Mariager, Fredericia Dagblad

Ganske tidlig blir det antatt at drapene på de gode menneskene har en sammenheng med den religiøse myten om de seksogtredve gode menneskene som Gud har plassert på jorden for at de skal passe på menneskeheten. Seksogtredve gode for hver generasjon, og de gode vet ikke selv at de er utvalgte. Og hva skjer dersom alle de seksogtredve blir myrdet?

Underveis for å advare de antatt gode treffer Niels Bentzon astrofysiker Hannah Lund. Hun har en IQ på rundt 150, og det er ingen gudegave, slik vi kanskje ville tro. Hannah aner et mønster i det som skjer, og den virkelige jakten begynner.

Å unnslippe en naturlov
De seksogtredve gode menneskene. Er det overhodet mulig å tro på noe slikt? Som Hannah sier: Vi kjenner bare rundt fire prosent av sammenhengene i universet. Hver gang en forskningsrapport slår fast et faktum, reiser den et vell av nye spørsmål vi ikke kjenner svaret på. Forfatterne har gjort en formidabel research til denne boka. Hannahs verden, og arbeidet hennes på Niels Bohr-instituttet, er fascinerende lesning. Jeg burde kunne akseptere at hun er en fiksjon, men jeg griper meg i å ønske at hun finnes i virkeligheten.

Et fellestrekk ved ofrene er en stor tatovering, eller et brennemerke, som strekker seg fra skulder til skulder på ryggen. Mye tyder på at det neste drapet vil skje i København.Hannah og Niels Bentzon, Tommaso, den dødssyke moren hans og søster Magdalena. Alle karakterene som kryper inn under huden din, fordi de er levende og ekte. Et sted underveis griper teksten fatt og setter leseren i en nærmest konstant alarmberedskap, side etter side. Det må gå bra. Intet ondt kan ramme dem du bryr deg så mye om. Men hvordan kan noen unnslippe en naturlov? Er det, på noen måte, mulig å flykte?

Feelgood
Boka består av mange små historier i den store fortellingen. Som den om Ghettoen i Venezia, så levende beskrevet at du ser bygningene, kjenner luktene og hører lydene. Eller den om jordmoren, Agnes, som forsker på nær døden-opplevelser. Nettsamfunnet Niels er med i - for mennesker verden over, som er redde for å reise. Den sterkeste historien er likevel den om veteranen fra Irak som har tatt familien sin som gisler i leiligheten. Forhandleren Niels blir sendt naken inn for å overtale den tidligere soldaten til å slippe dem fri. Nervepirrende, og en scene som gir et realistisk innblikk i denne spesielle politimannens evner.

Ikke alle på lista viser seg å leve opp til sitt gode rykte, og det kan de saktens være glade for. De virkelig gode lever farlig.Boka er ikke fri for systemkritikk. De samfunnsorienterte forfatterne lar ikke muligheten gå fra seg til å sparke både hit og dit. Særlig fornøyelig er beskrivelsen av leger og sykepleiere på Rikshospitalet. Velmenende, men bedrevitende, uten egentlig å forstå døyten av pasientens behov. Fordi de aldri virkelig lytter.

Kan jeg driste meg til å kalle Den siste gode mann en feelgood-roman? På tross av at all verdens ondskap er presset inn mellom permene? Jeg våger meg, fordi godheten er så til stede. Skjønnheten og varmen mellom mennesker, og viljen til å gjøre det riktige. Men hvis løsningen virkelig er slik løsningen ble. Hva da? Det kan vi spekulere på en god stund. I det hele tatt er dette en bok som etterlater leseren i undring.

Når siste side er lest, går jeg ut i snøen. Ikke et levende menneske i mils omkrets. Jeg vender ansiktet mot himmelen, der tusenvis av stjerner lyser i kullmørket. Universet. Hannahs verden. Vi bør ikke være så redde for døden. Kanskje mest takket være Agnes sin forskning. For det er vel sant?

Presentert av Merete Junker Gundersen, forfatter