Paperback
Leveringstid:
På lager. Sendes fra oss innen 1 virkedag.
Legg i handlekurv
Veil pris:
389,-Vår pris: 338,- (portofritt tilsendt) Du sparer:
51,-
Boka presenterer resultatene fra PISA-undersøkelsen i 2009. Den ser også blant annet på hvilke faktorer som henger sammen med god læring, og hvor mye elevenes prestasjoner avhenger av hjemmebakgrunn og skolenes ressurser.
Forord
Kapittel 1 PISA 2009 - sentrale funn
1.1 Hva er PISA?
1.1.1 Hva er PISA, og hva blir målt?1.1.2 Deltakerland1.2 Hvordan PISA blir gjennomført
1.2.1 Utvalg av skoler og elever1.3 Noen sentrale resultater
1.3.1 Endring over tid for norske elever1.3.2 Hovedresultatene i et nordisk perspektiv1.3.3 Spredning i de tre fagområdene1.3.4 Kjønnsforskjeller1.4 Hovedresultatene i et internasjonalt perspektiv
1.4.1 Lesing1.4.2 Matematikk1.4.3 NaturfagReferanser
Kapittel 2 Lesing: rammeverk, tekster og oppgaver
2.1 Lesing - nøkkelen til kunnskap
2.2 Hva er lesing i PISA?
2.3 Kontinuitet og endring i rammeverket og oppgavesettet
2.4 Tekstene i PISA
2.4.1 Lesesituasjoner2.4.2 Tekstmedium2.4.3 Tekststatus2.4.4 Tekstformat2.4.5 Teksttype2.5 Rapporteringsskalaer i lesing
2.5.1 Å finne fram til og hente ut informasjon2.5.2 Å tolke og sammenholde informasjon2.5.3 Å reflektere over og vurdere teksten2.5.4 Komplekse oppgaver2.5.5 Oppgaver2.5.6 KompetansenivåerReferanser
Kapittel 3 Resultater i lesing
3.1 Innledning
3.2 Kort historisk tilbakeblikk
3.2.1 PISA 20003.2.2 PISA 20033.2.3 PISA 20063.3 Resultater i lesing i PISA 2009
3.3.1 Norske og nordiske resultater3.3.2 Fordeling av elever på nivåer3.3.3 Endring over tid i ulike land3.3.4 Kjønnsforskjeller3.3.5 Delskalaer3.3.6 Sammenhengende og ikke-sammenhengende tekst3.3.7 Oppgaveformat3.3.8 Elever fra språklige minoriteter3.4 Leseresultatene på oppgavenivå
3.4.1 Norske elevers styrker og svakheter som lesere3.4.2 Nordiske resultater på utvalgte tekster og oppgaver3.4.3 Kjønnsforskjeller3.5 Oppsummering og drøfting av resultatene
3.5.1 Hovedtrekk3.5.2 Sterke og svake sider på oppgavenivå3.5.3 Hvor ligger utfordringene?Referanser
Kapittel 4 Elevenes engasjement i lesing
4.1 Innledning
4.2 "Reading engagement" i PISA
4.3 Resultater
4.3.1 Tid brukt til lesing for fornøyelsens skyld4.3.2 Holdninger til lesing4.3.3 Hva leser elevene, og hvor ofte?4.3.4 Sammenheng mellom lesehyppighet og leseskår4.3.5 Lesing på Internett4.4 Oppsummering og drøfting
Referanser
Kapittel 5 Lese- og læringsstrategier
5.1 Innledning
5.2 Strategimålinger i PISA, et tilbakeblikk
5.3 Resultater læringsstrategier fra 2000 og 2009
5.4 Metakognisjon og lesestrategier
5.4.1 Forstå og huske teksten5.4.2 Å lage et sammendrag av teksten5.5 Lærerens arbeid med lesestrategier
5.5.1 Stimulering av elevenes lesekompetanse5.5.2 Støtte til elevenes strategiske lesing5.6 Hva leser elevene og hvordan arbeider de med tekster på skolen?
5.7 Oppsummering
Referanser
Kapittel 6 Matematikk i PISA
6.1 Rammeverket for matematikk i PISA-undersøkelsen
6.1.1 Definisjonen av matematikk i PISA6.1.2 Når virkeligheten møter matematikken6.1.3 Å ta matematikken i bruk: Kompetansene6.1.4 Matematisk innhold: De fire sentrale ideene6.2 Nivåer langs skalaen
6.3 Matematikk i PISA versus matematikken i norsk skole
6.4 Ett oppgaveeksempel
6.5 Resultater for matematikk
6.5.1 Endring fra 2003 til 20096.5.2 Fordeling av elever på nivåer6.5.3 Resultater for de fire innholdsområdene6.5.4 Kjønnsforskjeller i matematikk6.6 Oppsummering
Referanser
Kapittel 7 Naturfag i PISA
7.1 Rammeverket for naturfag
7.2 Hvor godt passer naturfag i PISA med norske læreplaner?
7.3 Resultater i naturfag
7.3.1 Endringer i prestasjoner siden PISA 20067.3.2 Prestasjonsnivåer i naturfag7.3.3 Kjønnsforskjeller i naturfag7.3.4 Resultater for de tre kompetanseklassene7.4 Oppsummering
Referanser
Kapittel 8 Rektorenes svar på spørsmål i skolespørreskjemaet
8.1 Innledning
8.2 Ulike typer prøver og hvordan resultatene brukes
8.2.1 Ulike prøveformer8.2.2 Skolens bruk av informasjon om elevenes faglige prestasjoner8.2.3 Informasjon til foreldrene om elevens prestasjoner8.2.4 Videre rapportering av elevresultater8.3 Organisering og bruk av arbeidsplaner
8.4 Pedagogisk ledelse
8.5 Oppsummering
Referanser
Kapittel 9 Læringsmiljøet i skolen
9.1 Læringsmiljø
9.2 Læringsmiljøet i et internasjonalt perspektiv
9.3 Forholdet mellom lærer og elev
9.4 Arbeidsmiljøet i klassen
9.5 Elevenes opplevde læringstrykk
9.6 Elevenes holdning til utbyttet av skolegangen
9.7 Skoleledernes syn på forhold knyttet til elevene og lærerne
9.8 Ressursforhold som hemmer undervisningen
9.9 Tilgang til og bruk av bibliotek
9.10 Læringsaktiviteter utenom ordinær skoletid
9.11 Oppsummering
Referanser
Kapittel 10 Et likeverdig skoletilbud?
10.1 Hva er et likeverdig skoletilbud?
10.2 Sosioøkonomisk status: Tre typer kapital
10.3 SES i en norsk kontekst
10.4 Indekser for sosioøkonomisk status i PISA
10.5 Resultater for Norge i en nordisk kontekst
10.6 Resultater for Norge i forhold til noen andre OECD-land
10.7 Samlevariabelen for SES og lesenivå
10.8 Mulige endringer i sammenhengen mellom elevenes hjemmebakgrunn og prestasjoner i lesing fra 2000 til 2009
10.9 Variasjoner i prestasjoner mellom og innen skoler
10.10 Oppsummering: Et likeverdig skoletilbud?
Referanser
Kapittel 11 Er norske elever motivert for å gjennomføre PISA-prøven?
11.1 Innledning
11.2 Teoribakgrunn
11.3 Norske elevers testmotivasjon
1 1.3.1 Elevenes rapportering og observasjoner fra gjennomføringen
11.3.2 Kjønnsforskjeller11.3.3 Korrelasjon mellom prestasjon og skår11.3.4 Svareksempler fra intervjuene11.4 Oppsummering
Referanser
Kapittel 12 Hva betyr PISA for norsk skole?
12.1 Innledning
12.2 Et kort tilbakeblikk på de norske PISA-resultatene
12.3 Hva PISA måler
12.3.1 Sentrale fagområder12.3.2 OECDs rolle12.3.3 Tilgjengelig for alle12.3.4 Hvilke elever deltar?12.4 Nasjonale tiltak i kjølvannet av PISA 2000
12.5 PISA som ressurs for forskning
Referanser
Vedlegg 1 Frigitte oppgaver i lesing
Vedlegg 2 Metodisk grunnlag
Innledning
Litt deskriptiv statistikk
Kvartiler og prosentiler. IntervallvariablerVarians og standardavvikNormalfordelingStandardiseringVanlig (bivariat) korrelasjonMultippel korrelasjon og regresjonÅ slutte fra utvalg til populasjon
Populasjon og utvalgSignifikante forskjeller mellom gjennomsnittsverdierFeilmargin, konfidensintervall og standardfeilStandardfeil og konfidensintervall for prosenttallSignifikante vs. store forskjeller. EffektstørrelseSignifikante vs. store korrelasjonerGruppeutvelging og designeffektUtvalgssannsynligheter og vektingKonstrukter som samlevariabler. Reliabilitet
Rasch-modell
Internasjonale rapporteringsskalaer for prestasjonerRasch-skala for holdninger og bakgrunnsdataNivåer for dyktighetForfatterpresentasjoner