Etter de to bøkene om Alice ("Alice i eventyrland" og "Alice gjennom speilet"), er antakelig nonsensdiktet "Jakten på Snarken" fra 1876 det mest kjente og siterte verket av Lewis Carroll. Det er en historie, fortalt på rim, om en jaktekspedisjon til havs. Historien starter med at skipets mannskap går i land på en øy, for å fortsette den jakten som de har holdt på med i flere måneder. Mannskapet består av ti svært ulike personer, og samarbeidet er til tider vanskelig. Likevel har de samme mål for ekspedisjonen, og de følger den samme metoden når de forsøker å fange Snarken. Jakten kan være farlig, fordi noen Snarker er Bojummer. Hvis du møter en Bojum, vil du forsvinne mykt og plutselig.

Historien handler om en jaktekspedisjon til havs. Mannskapet på ti personer følger den samme metoden for ekspedisjonen, men de har ulik oppfatning av hva som egentlig er hensikten med å fange Snarken, og noen av besetningsmedlemmene er mer risikovillige enn andre. Jakten er ikke ufarlig, for møter de på en Bojum er de ille ute. Versene er på rim.