Dette var første bok Ingvar Ambjørnsen gav ut. Boken kom ut i 1981, og jeg vil tro at dette var en bok som sjokkerte da, og fremdeles vil sjokkere. Dette er boken som forklarer om en del av velferdsstaten Norge, som folk flest verken har eller ønsker å høre om.
Vi følger en ung gutt, Andreas Wi...
Les hele anmeldelsen

Dette var første bok Ingvar Ambjørnsen gav ut. Boken kom ut i 1981, og jeg vil tro at dette var en bok som sjokkerte da, og fremdeles vil sjokkere. Dette er boken som forklarer om en del av velferdsstaten Norge, som folk flest verken har eller ønsker å høre om.
Vi følger en ung gutt, Andreas Wiegert som har opplevd at sin psykisk ustabile onkel døde ved en institusjon. Når han selv skal ut i arbeidslivet velger han å arbeide ved samme institusjon hvor onkelen bodde. Skildringen av dette miljøet er ekte, rått og skremmende. En bok som bør leses, om ikke annet for å få åpnet øynenen for en virkelighet få gidder å vise! Lukk

milla    Rating: 6

Andreas Wiegert er en ung mann som har sin barndom friskt i minne. Og sentralt i barndommen var hans onkel Benjamin som ferierte sammen med familien tre uker hver sommer. Helt til han en dag hengte seg i en ståltråd på Lier psykiatriske sykehus - hvor han tilbragte resten av året.
Andreas ønsker...
Les hele anmeldelsen

Andreas Wiegert er en ung mann som har sin barndom friskt i minne. Og sentralt i barndommen var hans onkel Benjamin som ferierte sammen med familien tre uker hver sommer. Helt til han en dag hengte seg i en ståltråd på Lier psykiatriske sykehus - hvor han tilbragte resten av året.
Andreas ønsker å gjøre en forskjell, han ønsker å hjelpe mennesker som har det vondt, og søker seg derfor nettopp til Lier for å arbeide som pleier. Han blir plassert på 23-Salen, som er den mest belastede avdelingen.
Dette er en samfunnskritisk, hjerterå og hard skildring av en del av det norske samfunnet som er skjult for de aller fleste av oss. En sterk og viktig bok! Lukk

Hanne    Rating: 6

Ambjørnsen skriver rått. Han tar gjennom «23-salen» et oppgjør med psykiatrien slik den var - og muligens slik den er i dag. Samtidig er det en beretning om hovedpersonens personlige forandring og erfaring med som foregår på 23-salen. Dette er delvis selvbiografisk da forfatteren selv ha...
Les hele anmeldelsen

Ambjørnsen skriver rått. Han tar gjennom «23-salen» et oppgjør med psykiatrien slik den var - og muligens slik den er i dag. Samtidig er det en beretning om hovedpersonens personlige forandring og erfaring med som foregår på 23-salen. Dette er delvis selvbiografisk da forfatteren selv har jobbet på tunge psykiatriske avdelinger. Det er en historie om fortapte mennesker som ikke har noe verdi lenger. Mennesker som vi stuer vekk på institusjoner for vi vil ikke ha dem i nært på oss. Samtidig er «23-salen» preget av håpløshet. Hvordan hjelpe disse menneskene? En sterk roman av Ambjørnsen som fortelles med tyngde og brutalitet. Ikke noe for sarte sjeler. Lukk

EH    Rating: 5

I forordet til denne boken, Ambjørnsens debutroman fra 1981, får man en klar melding om hva denne boken er: et kampskrift for mennesker som er blitt stuet bort av velferdssamfunnet, og det er, dessverre, en sannferdig beretning. Handlingen foregår i 1974, og en får virkelig håpe at det står bedre t...
Les hele anmeldelsen

I forordet til denne boken, Ambjørnsens debutroman fra 1981, får man en klar melding om hva denne boken er: et kampskrift for mennesker som er blitt stuet bort av velferdssamfunnet, og det er, dessverre, en sannferdig beretning. Handlingen foregår i 1974, og en får virkelig håpe at det står bedre til med norsk psykiatri i dag. Gjennom hovedpersonen Andreas retter Ambjørnsen søkelyset på den nedbrytende effekten av psykiatrien slik han så det, og han bruker av sine egne opplevelser fra da han jobbet på Lier psykiatriske sykehus. Boken er en krass kritikk av velferdssamfunnet så vel som psykiatrien. De psykiatriske sykehusene er til for å stue bort mennesker, ikke for å gjøre dem friske. Boken preges av at dette er tidlig i forfatterens karriere og at han har mye på hjertet. Et interessant verk, hvor Ambjørnsens meninger kommer tydelig frem. Hvis historien stemmer overens med virkeligheten, slik han hevder, er det et mørkt stykke samfunnshistorie vi her er vitne til. Lukk

Lord Laban

Handlingen i denne boka er lagt til et psykiatrisk sykehus, og vi møter den unge mannen Andreas som tar jobb der som pleiemedhjelper. Vi blir kjent hans bakgrunn og opplevelser i forbindelse med jobben. Men vi møter også alle de tragiske skjebnene som gjemmer seg bak de psykiatriske diagnosene. Ambj...
Les hele anmeldelsen

Handlingen i denne boka er lagt til et psykiatrisk sykehus, og vi møter den unge mannen Andreas som tar jobb der som pleiemedhjelper. Vi blir kjent hans bakgrunn og opplevelser i forbindelse med jobben. Men vi møter også alle de tragiske skjebnene som gjemmer seg bak de psykiatriske diagnosene. Ambjørnsen var selv pleier innen psykiatrien på 70-tallet og historien i «23-salen» er i svært stor grad bygget på erfaringer han selv gjorde (ref. forordet). Dette er en bok det er vondt, men viktig å lese. Den handler om en ung manns tap av naivitet og uskyld og den handler om et kapittel i norsk helsevesens historie jeg skulle ønske ikke fantes. Og Ambjørnsen skriver like engasjerende som alltid. En klar sekser! Lukk

Dew.