Da kong Haakon 7 og hans familie gikk på toget til Hamar tidlig på morgenen den 9. april, trodde alle at det skulle bli en kort krig. Men kongefamilien opplevde sitt første bomberaid over Norge like etter at toget hadde forlatt Oslo Østbanestasjon, og de tyske invasjonsstyrkene innledet en jakt på kongen og hans familie som tvang dem ut på en reise som skulle vare i fem år. De lange krigsårene ble på mange måter kongefamiliens "gylne tid". De kjempet utrettelig for Norges sak og oppnådde etter hvert en popularitet som man må tilbake til Håkon Håkonsson for å finne maken til. Men historien, slik vi kjenner den, er gjennom årene blitt fylt med myter. Ingen har våget å beskrive kongefamilien i denne vanskelige perioden som mennesker av kjøtt og blod og med egne tanker. I denne boken bryter Egil Ulateig med denne tradisjonen. Med utgangspunkt i krigshendelsene forteller han historien om menneskene Haakon, Olav og Märtha - først under den dramatiske flukten gjennom Norge, senere gjennom fem lange år i England og USA. Det er historien om en konge som i fortvilelse og avmakt vil abdisere, om en kronprins som i frustrasjon over ikke å få viktige arbeidsoppgaver ber om å få komme i aktiv krigstjeneste - og om en kronprinsesse som i sin sterke lengsel etter hjemlandet ønsker å reise til Norge med barna mens landet fortsatt er okkupert av tyskerne.

Boka følger den norske kongefamilien under den andre verdenskrigen, først under den dramatiske flukten fra Norge, senere gjennom fem lange år i England og USA.