Den store flukten

historien om andre verdenskrigs dristigste fangeflukt

; Dag Biseth (Oversetter)

Fullstendig og banebrytende fortelling om den mest ikoniske flukthistorien fra andre verdenskrig. Les mer
Vår pris: 199,-
Spar: 200,-
Veil. pris: 399,- (Innbundet)

Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Storkunde?
Vi gir kvantumsrabatt! Les mer

Om boka

Den store flukten er en helt spesiell historie fra Den andre verdenskrig. Historien er også filmatisert, med skuespillere som Charles Bronson og David Attenborough i hovedrollene. Fangene som var samlet i leiren Stalag Luft III i Polen, var piloter fra de allierte styrkene, skutt ned og plassert i fangeleir. Stalag var en av de bedre leirene, nærmest femstjerners sammen lignet med de aller verste. Fangene fikk mat og varme, og for en del av dem var det bedre å være plassert her enn å leve med redselen for å bli skadet eller drept som stridende i krigen. Samtidig var det en rådende oppfatning at man måtte gjøre forsøk på å unnslippe fangeleirene. Å forsøke å rømme var nærmest en plikt. Flere av mennene i Stalag hadde forsøkt seg på ymse fluktforsøk tidligere, med vekslende hell. En av dem var nordmannen Per Bergsland. Han var blant de 80 som deltok i flukten fra Stalag Luft III i mars 1944 og en av de tre som greide å flykte og komme seg til England. Senere ble han leder for Widerøes flyselskap. Guy Walters har skrevet historien om denne imponerende masseflukten, om mennene som var ledene i arbeidet med fluktplanene, om de utrolige tunellene som ble laget mange meter under jorda, og om den fatale utgangen for de aller fleste av dem som kom seg ut av leiren.

De tre tunellene tom, dick og harry
Det var ikke mange måter å unnslippe fangeleirene på, men en av dem var via tuneller som fangene møysommelig gravde ut. I Stalag Luft III ble utallige utgravninger avslørt av de tyske vaktene, også kalt ilderne, eller de raste sammen på grunn av den løse jorda. Det var absolutt fare for en effektiv begravelse under et tonn med sand ... Imidlertid var mennene, Roger Bushell samlet og ledet til det store fluktforsøket, av en helt spesiell støpning. Walters mener de må ha vært med i en av de mest talentfulle fluktorganisasjoner som har eksistert. Bushell mente det var best å grave ut tre tuneller. Den ene ville sikkert rase sammen, den andre bli oppdaget av vaktene og den tredje ville de antagelig lykkes med. Tunellene fikk navnene Tom, Dick og Harry. Det var lettere å snakke seg imellom om Harry, istedenfor om tunell nr 3. Mennene var geniale i sin oppfinnsomhet. Det er virkelig imponerende hvordan innganger, sjakter og selve tunellene ble konstruert, ni-ti meter under bakken, med luftehull opp og innvendig avstiving med planker fra fangenes sengebunner. Ett stort problem var å bli kvitt sanden som ble gravd ut. Løsningen var å frakte den ut i rør sydd av håndklær, som ble festet på innsiden av buksebena. Sanden gikk ned i rørene gjennom bukselommene. Vekten resulterte i en spesiell gange, og disse mennene fikk tilnavnet pingvinene. Vel ute av tunellene ble sanden strødd og blandet sammen med annen jord. Graverne tålte enorme påkjenninger fysisk og psykisk. Det var klaustrofobisk, lite luft, fare for ras og det luktet grusomt nede i det mørke dypet.

Den unødvendige flukten
Den store flukten hadde ikke funnet sted uten Roger Bushell, også kalt Big X. Han utøvet stort lederskap, hadde et uvanlig organisasjonstalent, enorme ambisjoner og noen fluktforsøk bak seg. Og han hadde et stort ego. Med tanke på at fangene hadde det relativt bra i leiren og at krigen gikk mot en slutt, var det et større vågestykke å flykte enn å bli værende i leiren. Mange anså det som lite sannsynlig at de hadde de nødvendige forutsetninger for å greie et slikt rømningsforsøk. Det ble for vågalt. Mennene hadde ikke store sjanser til å komme seg langt nok unna før de eventuelt ville bli innhentet og kanskje skutt. Walters dveler ved at 50 menn sannsynligvis ville ha overlevd hvis det ikke var for blant annet Bushells sterke og overbevisende personlighet. Den store flukten endte med døden for mange. Men blant de få som nådde friheten, var det altså to nordmenn, Per Bergsland og Jens Müller.

Fakta