| Innholdsfortegnelse |
| 1 Elektronikk | 11 | ||
| 1.1 Hva er elektronikk? | 11 | ||
| 1.2 Elektronikkgrupper | 13 | ||
| 2 Analog og digital elektronikk | 15 | ||
| 2.1 Hva elektronikk dreier seg om | 15 | ||
| 2.2 Analog og digital visning | 16 | ||
| 3 Symboler og skjemaer | 17 | ||
| 3.1 Elektrotekniske skjemaer | 17 | ||
| 3.2 Blokkskjemaer | 17 | ||
| 3.3 Koblingsskjemaer | 18 | ||
| 3.4 Elektrotekniske skjemasymboler | 20 | ||
| 4 Elektronikkomponenter | 23 | ||
| 4.1 Elektronikkomponenter | 23 | ||
| 4.2 Passive og aktive komponenter | 23 | ||
| 4.3 Diskrete og integrerte komponenter | 24 | ||
| 5 Passive komponenter | 25 | ||
| 5.1 Ulike motstander | 25 | ||
| 5.2 Faste motstander | 27 | ||
| 5.3 Variable motstander | 28 | ||
| 5.4 Ulineære motstander | 29 | ||
| 5.5 Standardiserte verdier | 33 | ||
| 5.6 Overflatemonterte komponenter | 36 | ||
| 5.7 DIL-motstander | 36 | ||
| 5.8 Kondensatorer | 38 | ||
| 5.9 Upolariserte kondensatorer | 39 | ||
| 5.10 Polariserte kondensatorer | 40 | ||
| 5.11 Overflatemonterte kondensatorer | 41 | ||
| 5.12 Spoler | 41 | ||
| 5.13 Forskjellige typer spoler | 42 | ||
| 5.14 Transformatorer | 42 | ||
| 5.15 Spenningstransformering | 44 | ||
| 5.16 Skilletransformatorer | 45 | ||
| 6 Dioder og nettlikerettere | 47 | ||
| 6.1 Litt atomteori | 48 | ||
| 6.2 Halvledere | 50 | ||
| 6.3 N-materiale | 50 | ||
| 6.4 P-materiale | 51 | ||
| 6.5 Dioder | 52 | ||
| 6.6 Diodesymbol og noen diodedata | 55 | ||
| 6.7 Diodekarakteristikker | 56 | ||
| 6.8 Feilsøking på dioder | 58 | ||
| 6.9 Merking av dioder | 58 | ||
| 6.10 Overflatemonterte dioder | 59 | ||
| 6.11 Nettlikeretter | 59 | ||
| 6.12 Transformatorer | 60 | ||
| 6.13 Forskjellige likeretterkoblinger | 62 | ||
| 6.14 Ladekondensator | 64 | ||
| 6.15 Rippelspenning | 65 | ||
| 6.16 RC-filter | 66 | ||
| 6.17 Zenerdioder | 67 | ||
| 6.18 Karakteristikkene til zenerdioder | 67 | ||
| 6.19 Spenningsstabilisering med zenerdiode | 68 | ||
| 6.20 Lysdioder | 68 | ||
| 6.21 Feilsøking på en likeretterkobling | 72 | ||
| 7 Transistor som bryter | 74 | ||
| 7.1 Transistorer | 74 | ||
| 7.2 Navnet på strømmer og spenninger i en transistor | 75 | ||
| 7.3 Likestrømmene til en transistor | 76 | ||
| 7.4 Enkel strømkilde | 77 | ||
| 7.5 Transistorkarakteristikker | 77 | ||
| 7.6 Dimensjonering av bryterkobling med transistor | 79 | ||
| 7.7 Transistoren som lysstyrt bryter | 81 | ||
| 7.8 Transistoren styrer et rele | 83 | ||
| 7.9 Temperaturregulering | 83 | ||
| 7.10 Temperaturregulering med Schmitt-triggerkobling | 84 | ||
| 7.11 Ulike typer transistorer | 85 | ||
| 7.12 Feilsøking på transistorer | 86 | ||
| 8 Transistoren som signalforsterker | 88 | ||
| 8.1 Lavfrekvensforsterker | 88 | ||
| 8.2 Hvordan signalforsterkeren virker | 90 | ||
| 8.3 Felles emitterkoblet forsterkertrinn | 92 | ||
| 8.4 Grafisk beregning av spenningsforsterkningen | 94 | ||
| 8.5 Fasedreining og kobling mellom trinnene | 96 | ||
| 8.6 Temperaturdrift | 98 | ||
| 8.7 Parallellmotkoblet forsterkertrinn | 99 | ||
| 8.8 Seriemotkoblet forsterkertrinn | 102 | ||
| 8.9 Merking av transistorer | 106 | ||
| 8.10 Metningsområde og sperreområde | 108 | ||
| 8.11 Inngangsresistans | 109 | ||
| 8.12 Utgangsresistans | 110 | ||
| 8.13 Hvordan kjenner signalet kretsen? | 111 | ||
| 8.14 Økning av inngangsresistansen ved hjelp av emittermotstanden | 112 | ||
| 8.15 Hvorfor ønsker vi stor inngangsresistans? | 114 | ||
| 8.16 Felles kollektorkoblet forsterkertrinn | 115 | ||
| 8.17 Faseforholdet mellom utgangssignalet og inngangssignalet | I17 | ||
| 8.18 Felles basiskoblet forsterkertrinn | 118 | ||
| 8.19 Motkobling | 118 | ||
| 8.20 Ulike former for motkobling | 121 | ||
| 8.21 Motkobling over flere trinn | 122 | ||
| 8.22 Feilsøking på et forsterkertrinn | 124 | ||
| 9 Operasjonsforsterker | 125 | ||
| 9.1 Hvordan en operasjonsforsterker virker | 126 | ||
| 9.2 En enkel modell av operasjonsforsterkeren | 127 | ||
| 9.3 En ideell operasjonsforsterker og de virkelige dataene | 127 | ||
| 9.4 Eksempel på spenningsforsterkning med operasjonsforsterker | 128 | ||
| 9.5 Driftsspenning | 130 | ||
| 9.6 Nullpunktsforskyvning | 130 | ||
| 9.7 Praktiske regler for bruk av operasjonsforsterkere | 132 | ||
| 9.8 Ikke-inverterende forsterkerkobling | 132 | ||
| 9.9 Inverterende forsterkerkobling | 134 | ||
| 9.10 Spenningsfølger | 136 | ||
| 9.11 Summerende forsterker | 136 | ||
| 9.12 Differensialforsterker | 138 | ||
| 9.13 Komparator | 140 | ||
| 9.14 Bruk av enkel driftsspenning | 141 | ||
| 9.15 Koblinger med enkel driftsspenning | 143 | ||
| 9.16 Feilsøking på en krets med operasjonsforsterker | 144 | ||
| 10 Utgangsforsterker | 146 | ||
| 10.1 Effektforsterker | 146 | ||
| 10.2 Klasse A-, B- og AB - forsterkere | 150 | ||
| 10.3 Innstilling av arbeidspunktet | 154 | ||
| 10.4 Integrerte forsterkere | 155 | ||
| 10.5 Feilsøking på utgangsforsterkertrinn | 157 | ||
| 11 Effektfelttransistor | 158 | ||
| 11.1 Historikk | 158 | ||
| 11.2 FET og MOS-FET | 158 | ||
| 11.3 Effektfelttransistor (Power MOS-FET) | 158 | ||
| 11.4 Oppbygning og funksjon | 161 | ||
| 11.5 Kretser med effektfelttransistor | 163 | ||
| 11.6 Beskyttelse av effektfelttransistor | 166 | ||
| 11.7 Ulemper og fordeler med effektfelttransistorer | 168 | ||
| 11.8 Lineære forsterkere med effektfelttransistorer | 169 | ||
| 12 Spenningsstabilisering | 171 | ||
| 12.1 Den indre resistansen i strømkildene | 171 | ||
| 12.2 Seriestabilisator | 173 | ||
| 12.3 Spenningsstabilisator med operasjonsforsterker | 177 | ||
| 12.4 Integrert spenningsstabilisator | 179 | ||
| 12.5 Feilsøking på spenningsstabilisatorkretser | 182 | ||
| 13 Tyristor, dobbelbasisdiode, triac og diac | 184 | ||
| 13.1 Fasestyring med tyristor | 184 | ||
| 13.2 Tyristor | 185 | ||
| 13.3 Oppbygning og virkemåte | 185 | ||
| 13.4 Dobbelbasisdiode (UJT) | 187 | ||
| 13.5 Styrekrets med tyristor og dobbelbasisdiode | 189 | ||
| 13.6 Triac og diac | 191 | ||
| 13.7 Styrekrets med triac og diac | 193 | ||
| 13.8 Fordeler med tyristor- og triacstyringer | 194 | ||
| 13.9 Demping av radiostøy | 195 | ||
| 13.10 Praktisk bruk av tyristor og triac | 195 | ||
| 13.11 Feilsøking på tyristorkretser | 000 | ||
| 14 Feilsøking på analogt elektronikkutstyr | 200 | ||
| 14.1 Hvordan strømforsyninger er oppbygd | 200 | ||
| 14.2 Feilsøking på enkle, stabiliserte strømforsyninger | 200 | ||
| 14.3 Feilsøking på enkle lavfrekvensforsterkere | 202 | ||
| 14.4 Feilsøking på enkle effektkretser for styring av lys, varme og små motorer | 204 | ||
| 14.5 Feilsøking på en effektkrets med tyristor | 205 | ||
| 14.6 Feilsøking på en effektkrets med triac | 206 | ||
| 15 Digitalelektronikk | 208 | ||
| 15.1 Begrepet "digital" | 208 | ||
| 15.2 Digitalteknikk | 208 | ||
| 15.3 Bruk av digitalteknikk | 209 | ||
| 15.4 Begrepet "logikk" | 209 | ||
| 15.5 Logiske avgjørelser | 209 | ||
| 15.6 Logiske funksjoner | 212 | ||
| 15.7 Digitalelektronikk | 213 | ||
| 15.8 Digital informasjon | 213 | ||
| 15.9 Brytere | 214 | ||
| 15.10 Kretser for logiske avgjørelser | 215 | ||
| 16 Logiske funksjoner og portkoblinger | 216 | ||
| 16.1 Logiske grunnelementer | 216 | ||
| 16.2 Kort om boolsk algebra | 217 | ||
| 16.3 Innføring i det binære tallsystemet | 218 | ||
| 16.4 Funksjonstabeller | 219 | ||
| 16.5 Strømkrets | 219 | ||
| 16.6 OG-funksjon | 220 | ||
| 16.7 ELLER-funksjon | 222 | ||
| 16.8 INVERTERER-funksjon | 225 | ||
| 16.9 NOG-funksjon | 226 | ||
| 16.10 NELLER-funksjon | 228 | ||
| 16.11 EKSKLUSIV ELLER - funksjon | 230 | ||
| 17 Boolsk algebra | 233 | ||
| 17.1 Bruk av boolsk algebra | 233 | ||
| 17.2 Boolske operatorer | 233 | ||
| 17.3 Regneregler | 235 | ||
| 17.4 de Morgans teoremer | 235 | ||
| 17.5 Bruk av de Morgans teoremer | 236 | ||
| 17.6 Fra funksjonstabell til logisk krets | 238 | ||
| 17.7 Motorstyring med logiske kretser | 242 | ||
| 17.8 Spermingssignaler og signaler fra kontaktpåvirkning | 244 | ||
| 18 Vipper | 247 | ||
| 18.1 Sekvensielllogikk | 247 | ||
| 18.2 Sekvensielle kretser | 247 | ||
| 18.3 Astabil vippe | 248 | ||
| 18.4 Monostabil vippe | 250 | ||
| 18.5 Bistabile vipper | 252 | ||
| 18.6 SR-vippe | 252 | ||
| 18.7 SR-vippe med NELLER-porter | 252 | ||
| 18.8 SR-vippe med NOG-porter | 254 | ||
| 18.9 Taktstyrt SR-vippe | 256 | ||
| 18.10 Dominansforhold for SR-vipper | 257 | ||
| 18.11 Datavippe | 258 | ||
| 18.12 JK-vippe | 260 | ||
| 18.13 Schmitt-trigger | 261 | ||
| 19 Tallsystemer | 263 | ||
| 19.1 Desimalsystemet | 263 | ||
| 19.2 Binærsystemet | 264 | ||
| 19.3 Omregning fra desimaltall til binærtall | 264 | ||
| 19.4 Omregning fra binærtall til desimaltall | 267 | ||
| 19.5 Binærkodet desimalsystem (BCD) | 267 | ||
| 20 Tellere | 269 | ||
| 20.1 Binærtellere | 269 | ||
| 20.2 Firebiters binærteller | 270 | ||
| 20.3 Bruk av tellere | 273 | ||
| 20.4 Desimal avlesning | 274 | ||
| 20.5 Integrerte tellere | 277 | ||
| 21 Integrerte digitale kretser | 279 | ||
| 21.1 Integrasj onstetthet | 279 | ||
| 21.2 Kapsler | 280 | ||
| 21.3 Egenskaper | 281 | ||
| 21.4 Familier av logiske kretser | 282 | ||
| 21.5 TTL-kretser | 282 | ||
| 21.6 Hvordan TTL-kretser er oppbygd | 283 | ||
| 21.7 CMOS-kretser | 285 | ||
| 21.8 CMOS 4000-familien | 286 | ||
| 21.9 Sammenlikning av CMOS- og TTL-kretser | 288 | ||
| 21.10 Utgangstrinn : | 288 | ||
| 21.11 Datablad for CMOS-kretser | 291 | ||
| 22 Digitale styringer | 295 | ||
| 22.1 Kodelås 1 | 295 | ||
| 22.2 Kodelås 2 | 296 | ||
| 22.3 Motorstyring av veibom | 298 | ||
| 22.4 Motorstyring av potensiometer | 299 | ||
| 22.5 Alarm for pumpeanlegg | 300 | ||
| 23 CMOS-kretser i bruk | 303 | ||
| 23.1 Behandling av CMOS-kretser | 303 | ||
| 23.2 Lodding | 304 | ||
| 23.3 Koblinger | 304 | ||
| 24 Feilsøking på digitale kretser | 307 | ||
| 24.1 Digitale kretser | 307 | ||
| 24.2 Logisk feilsøker (logisk probe) | 307 | ||
| 24.3 Eksempel på bruk av feilsøker | 308 | ||
| 24.4 Annet feilsøkingsutstyr for digitale kretser | 310 | ||
| 24.5 Feilsøking på en kombinatorisk krets | 311 | ||
| 24.6 Feilsøking på en sekvensiell krets med integrert teller | 312 | ||
| 24.7 Feilretting : | 313 | ||
| 25 Integrering av analog og digital elektronikk | 315 | ||
| Stikkordliste | 317 | ||
Digitalt tilrettelagt og levert av © DnBB AS