– Er du en krimelsker og glad i tørr humør så er dette en god bok for deg. Den innholder en del åpenbare og noen ikke fult så åpenbare referanser og "nikk" til krim litteraturens storverk , bla Andre Bjerke :)

– Denne boken anbefaler jeg til de fleste. Knut Nærum har laget en kriminalroman fylt til randen av spenning, humor, elleville påfunn og innviklede og nesten uløselige mordgåter. Boken er en parodi på god, gammeldags norsk krim, med en gjeng venner isolert på en øde hytte, gjenferd, unaturlige ting og et uforståelig mord (etter hvert stadig flere). Utenom alle de vanlige ingrediensene en krim inneholder, var denne boken så morsom at jeg av og til måtte legge den fra meg for å tørke lattertårene. Boken er lettlest, men har samtidig en overraskende god historie som jeg antar vil more de fleste i større eller mindre grad.

– I denne kriminalromanen, som er anlagt som en parodi på André Bjerkes, alias Bernhard Borges, kriminalromaner, møter vi ni venner som skal til fjells i påsken for å leke mordleken. Den som finner ut hvem morderen er, vinner fem millioner kroner. Verten, Sverre Hartkorn, har bl.a. invitert med seg en psykoanalytiker, som på mange måter har regien under påsketuren, og kommenterer og analyserer det som skjer underveis. De skal bo på Blåkamhytta, hvor det sies at morderen Ulvar Mørkli går igjen. Hytta befinner seg selvsagt utenfor mobildekning, slik at det ikke er mulig å ta kontakt med omverdenen. Allerede ved ankomst viser det seg at noen har ligget i en av sengene, og dermed er rammen lagt for en riktig uhyggelig påske. Den ene etter den andre dør, og spørsmålet er selvsagt hvem som er morderen. Jeg har tidligere lest absolutt samtlige av Bernhard Borges/André Bjerkes kriminalromaner, og synes denne parodien var mesterlig og meget fornøyelig! Lydbokutgaven er lagt opp som et hørespill, og var - humoren til tross - veldig skummel! ;-)Ekstra morsomt var det å få flashback fra "gamle dagers" radiohørespill, da hele familien satt samlet ved radioen for å høre siste episode av en hørespillserie!

– Denne boken er skrevet av Knut Nærum, noe som enkelt merkes utifra parodien og humoren. Boken utspiller seg oppe i en hytte ute på fjellet, langt unna folk og fe. Vi følger krimforfatteren Kjell Nilsen som jeg-person, og han har blitt invitert av Sverre Hartkorn til å leke mordleken med et kneppe andre. Men selvfølgelig går det ikke som planlagt ... Jeg har ikke lest så altfor mye krim, men jeg føler meg kompetent nok til å kalle dette for en tradisjonell krimbok. Til de som virkelig liker krim, der krim står i fokus og ingenting annet, er denne boken å anbefale. Men da må du regne med litt parodi og humor i tillegg.

– Boken "Døde menn går på ski" er en parodi på klassisk påskekrim. Denne boken handler om Sverre Hartkorn som er en rik og som eier flere selskap overalt i hele verden. Denne påsken bestemmer han seg for å invitere ni av sine "venner" og en psykoanalytiker til en øde hytte der det ikke er noe særlig med dekning for mobiltelefoner. Dette er ikke bra for de som skal være med på mordleken. Den heldige vinneren får hele fem millioner kroner. Det er en spøkelseshistorie som er knyttet til denne hytta om at gjenferdet til Ulvar Mørkli går igjen der. Dette er en meget morsom påskekrim som jeg så vidt klarte å legge fra meg! Anbefales!

– Denne romanen er skrevet av Knut Nærum, og den er også preget av hans humor og hvordan han leker og småharselerer med den norske krimromanens struktur. Da tenker jeg ikke på Jo Nesbø eller Karin Fossum, men på Andrè Bjerkes "De dødes tjern" (som også er filmatisert). Her er det tilsynelatende en vennenegjeng som skal på påskeferie høyt oppe til fjells, og hvor det er gamle myter og spøkelser som preger turen. Et fingerert mord er også plottet for romanen. Tiltross for at det tilslutt virker bare surrerte, så avslutter Nærum med en bunnsolid argumentasjon. Språket er lett og ledig, og det tok ikke mange timene å komme gjennom boken. Man må ta den for det den er, en Nærumbok og ikke skrevet for å være en bestselger på krimtoppen.

– Knut Nærum serverer her en parodi på krim. Det vil ikke si at boka er dårlig, tvert imot, jeg synes den er kjempebra. Stadige innslag av Knut Nærums svært spesielle humor samt enkelte artige illustrasjoner gjør denne boka interessant. Men den er ikke bare fryktelig morsom, den er også grusomt spennende. Nærum klarer å holde på spenningen fra første til siste side, blant annet ved å slippe løs en psykotisk morder og ved å slenge inn et par uforklarlige drap.
Jeg kan ikke si om du liker boka, for Knut Nærums bøker er ofte sånn at enten liker du dem eller så liker du dem ikke. Men jeg kan i hvert fall anbefale denne boka til alle og enhver.