– Dette tror jeg er en av de viktigste bøkene jeg har lest noensinne. Den gjør noe med deg som person, siden man kommer så tett innpå hovedpersonen og boka er en sann historie. Det siste er kanskje det verste, at man gjennom alle sidene har tanken i bakhodet om at dette faktisk har skjedd og etter all sannsynlighet fortsatt skjer i dag. Boka gir et fantastisk grusomt innblikk i hvordan krig fungerer, hvordan det rammer og hva konsekvensene er. Denne gutten er unntaket, han kom seg unna med livet i behold og er i stand til å formidle historien. Historien blir formidlet på en så sterk måte, at jeg ikke vil anbefale å lese boka på senga. Inntrykkene setter seg rett og slett så dypt at man bør reflektere litt over hva man har lest.

– Eg seier det med ein gong: "En bedre dag i morgen" var ei grusom bok å lese. Den er full av liding, vald, krig og elendighet, og ikkje minst ropar den av øydelagt barndom og håplaushet. Eg prøvde å lese den litt fort, for å raskare komme til meir oppmuntrande tekst. Men det var langt mellom lyspunkta. Likevel: Eg angrar ikkje på dei timane eg brukte på boka. Eg sit tilbake med ei djupare innsikt i både landet Sierra Leone si historie, og ikkje minst korleis enkeltmenneska kunne oppleve krigen på 90-talet. Kulturen er så annleis frå min eigen, at eg trur ei augevitneskildring, som denne, er den einaste eg verkeleg kunne forstått. Eg får slik ei medkjensle med den stakkars guten! Og eit ubehageleg spørsmål dukkar opp: kva om dette hadde skjedd med meg? Eg vil anbefale deg å lese denne boka. Den vil garantert gje deg større empati.

– ...i alle fall gjaldt dette for denne lesaren. Denne boka er så sterk, så rystande, så provoserande og så smertefull å lese at eg måtte begrense lesinga til eit kapittel i slengen. Eg hadde rett og slett behov for å la det eg hadde lese synke litt inn, bearbeide det og få det bittelitt på avstand før eg les vidare. Som forventa er boka både grusom og sterk. Eg felte mange tårer undervegs - ikkje berre pga. alt det grusomme, men òg fordi når eg la boka frå meg med baksida opp smilte det eit vakkert ansikt mot meg - bildet av forfattaren som vaksen. Tenk at det går an å komme gjennom alt det han har opplevd, og vere ein så ressurssterk og livskraftig mann! Eg ville ikkje lete borna mine lese denne før dei var minst 16 trur eg - for alle eldre enn det er dette ei bok me har godt av og som verda har godt av. Les!