– Dette er ganske enkelt en veldig god bok. Selv om "mange-historier-som-fletter-seg-inn-i-hverandre"-teknikken er litt oppbrukt, greide jeg ikke å la være å like "Vente, blinke". Hovedgrunnen til det er at Gunhild Øyehaug lager så gode og troverdige karakterer. De blir alle komiske i sin hverdagslighet og usikkerhet, samtidig som man ønsker alt det beste for dem. Øyehaug bruker mye humor. Det er lenge siden jeg har ledd så mye av en bok som jeg gjorde da jeg leste scenen hvor litteraturstudenten Sigrid er så nervøs på sin første date med poeten Kåre at hun like godt bestiller to glass hvitvin til seg selv. Dette er en bok man kan ha det morsomt med og bli klok av. Anbefales!

– "Vente, blinke" er etter min mening en av de skarpeste debutromanene på mange år, og Gunnhild Øyehaug leverer en massiv leseopplevelse. Da Sigrid og Kåre møter hverandre og kjærligheten oppstår, tror begge at dette er det endelige forholdet i deres liv, at lykken er oppnådd og ingenting kan ødelegge for dem. Livet har likevel pussige og av og til triste vendinger, og det unge paret lærer at lykke ikke kommer i en spesiell form, men heller ikke er det enkleste å oppnå. Vi møter også mange andre spennende skikkelser, som Øyehaug skildrer og beskriver på en ypperlig måte, både med sårbarhet, humor og styrke. En fantastisk debut fra en forfatter som kan bli et stort navn i norsk litteratur.

– Dette er en ganske anderledes bok, først og fremst fordi det er så mange hovedpersoner i den. Hvert kapittel introduserer en ny forteller til du har blitt kjent med alle. Dette er litt forvirrende, og i tillegg veksler tiden veldig, så du undrer deg "skjedde dette nå eller for ti år siden?". Likevel er det en svært god bok. Den har personer som du tror på, den skildrer et miljø svært godt, og den lar deg som elsker bøker møte andre som gjør det på en intens måte. Det at boken er fra vår tid gjør det også lett å kjenne seg igjen. Les bokens på dens egne premisser og kos deg.

– I denne boka er mange historier vevd sammen, og det er ikke enkelt å skrive en dekkende bokanmeldelse. Vi møter kvinnene Sigrid, Wanda, Elida, Linnea og Trine, men det er Sigrid og hennes forhold til Kåre som står mest sentralt. Sigrid er en ung, selvbevisst og selvopptatt litteraturstudent. Hun lengter etter å høre sammen med noen og å bli sett. Helt tilfeldig kommer hun over en diktsamling av en forfatter, og hun blir svært betatt av ham. Like tilfeldig treffer hun ham - Kåre - og de finner umiddelbart tonen. Kåre er 20 år eldre enn Sigrid. Sigrid tenker at dette må være den store kjærligheten. For Kåre er det ikke like enkelt. Han har nemlig nylig avsluttet et forhold med Wanda, kvinnen Kåre trodde var kvinnen i hans liv ... Boka er humoristisk skrevet, og fremkalte latteren mang en gang. Jeg storkoste meg med denne boka, som ble nydelig lest av Arnhild Litleré. Dersom jeg skulle fremheve en svakhet ved boka, må det være at det tidvis ble for mange historier og at det var litt vanskelig å holde å tråden. Dette er imidlertid bare en bagatell i det store og hele. Boka er en liten perle!

– Forfattaren har valt å skrive om mange personar. Det rare er at forfattaren veit alt om dei alle, og at dei tenker og handlar omtrent likt, som om alle var ein og den same personen. Dette verkar noko påklistra. Kvifor ikkje konsentrere seg om ein eller høgst to personar og så skrive ein skikkeleg roman om denne eine i staden for å skrive ein ikkje spesielt god roman om mange? Hadde det endå vore slik at ein blei skikkeleg interessert i nokre av dei! For meg er dei likegyldige, med sine uinteressante tankar og gjeremål. Hadde det endå hendt noko! I den grad det skjer noko verkar det ubetydeleg. Huff, dette var ei kjedeleg bok!

– Til å begynne med var jeg veldig skeptisk til denne boken. Det føltes som om jeg hadde lest alt før. Øyehaug bruker de samme tekniske grepene som flere andre norske forfattere har gjort denne høsten, og etter å ha lest ti sider av boken følte jeg at dette var et plagiat. Men jeg ga teksten en sjanse, og det er jeg glad for. Denne boken har veldig mye godt i seg, og Øyehaug har en finurlig og ekte måte å uttrykke menneskelig kontakt på. Det er mer eller mindre ni hovedpersoner i denne boken, og selv om det til å begynne med ser ut som om disse menneskene ikke har noe med hverandre å gjøre, så vil sammenhengene gradvis tre frem etterhvert som man dykker dypere ned i romanen. Absolutt verd å leses!

– "Vente, blinke" er en roman fylt med flere historier, der den røde tråden er både ulykkelig, sprelsk og underholdende. Vi møter mennesker som higer etter å bli elsket, men ikke minst forstått. Forfatteren er modig av den grunn at hun tør det andre ikke tør, nemlig å være noe barnslig og svært leken, et sprang som virkelig fungerer i denne sammenheng. Denne romanen er en absolutt leseverdig historie om mørket som bor i oss og utenfor, budskapet sier at mennesket må holde ut, kjempe seg gjennom utfordringer og mørke tider. Alt man kan håpe er at noen oppdager mennesket vi er, en sannhet som er både sårbar og sterk å ta til seg. "Vente, blinke" er en bok som man fort vil like, og er derfor svært lett å anbefale!