År null

Alle snakker om fredsvåren. Vi glemmer at en verden i ruiner møtte menneskene våren 1945. Folk sultet, svartebørsen blomstret, flyktninger i hundretusenvis var på vandring. Samtidig var 1945 en tid for optimisme og gjenoppbygging, for fremtidsvisjoner og fredstanker.

Presentert av Runhild Skjølaas, redaktør

Hva skjedde like etter den mest ødeleggende krigen i menneskenes historie, spør forfatteren. Hvordan reiste verden seg av ruinene? Hva skjer når millioner sulter, eller krever blodig hevn? Hvordan lappes samfunn sammen igjen?

Vi er vant til å se bilder av feirende, glade mennesker på frigjøringsdagen i 1945. Det er lett å glemme at rammen rundt feiringen var en verden i ruiner. I Europa, Asia og Nord-Afrika var det enorme fysiske ødeleggelser, mennesker i stor nød, hatreaksjoner og hevntokt, sult og sykdom og folk som skulle vende hjem til noe som kanskje ikke var mer. Konsentrasjonsleirenes redsler var i ferd med å bli avdekket. Samtidig strømmet folk ut i gatene i New York, London, Paris og Moskva i seiers- og gledesrus over at den grusomme krigen endelig var over.

Den verdensberømte historikeren Ian Buruma forteller om fredsvåren 1945 i all sin gru og glede, og en verden som blir født på ny. Han forteller blant annet om sin egen far, som ikke en gang fikk med seg at krigen var over siden skuddsalvene som skulle markere freden var til forveksling lik kamphandlingenes, og mange andre vanlige folks svært forskjellige historier fra de historiske dagene.

Lengselen etter normalitet drev folk til de rareste handlinger, og for mange var engstelse en like sterk følelse som glede, for hva ville komme nå? Hva ventet dem der de en gang hadde et hjem, og hva ville den nye tiden bringe? Framskritt og fellesskap, eller kaos og mer ødeleggelse?

Det gripende storverket har fått strålende mottakelse verden rundt. I løpet av bokas tre deler oppsummerer Buruma den globale katastrofen 2. verdenskrig var og gir oss bildet av hva krigsgenerasjonene hadde som utgangspunkt for å bygge et nytt, fredeligere samfunn.