illustrasjonsfoto

Trær i Norge

arter, kjennetegn, utbredelse

; Åshild Hansejordet (Illustratør)

Trærne er levested for tusenvis av arter. Vi er avhengig av trærne. Forvalter vi skogen rett, har vi større sjanse til å bevare mangfoldet. Les mer
Vår pris: 349,-
Spar: 50,-
Veil. pris: 399,- (Innbundet)

Fri frakt!
Leveringstid: Ikke i salg

Storkunde?
Vi gir kvantumsrabatt! Les mer

Om boka

Skogen gir oss mye, både av økonomisk art og som arena for opplevelse og rekreasjon. Utallige arter har sitt levested her. Minst 60 % av de artene vi kjenner til, har skogen som sitt levested. Mange av dem er bitte små eller mikroskopiske. Men selv om det er livsformer vi ikke så lett ser, er de ikke mindre viktige for samspillet og mangfoldet. En rekke arter lever på døde og levende trær: i kongler, på bladverk, i barken, i hulrom og i forbindelse med trærnes røtter under bakken. Arnodd Håpnes gir oss en interessant innsikt i hvordan skogen fungerer, om samspillet mellom plante- og dyregrupper samt konsekvensene hvis vi ikke forvalter skogene riktig. Han lærer oss også om alle tresorter i Norge og hvordan vi mennesker har hatt nytte av trærne opp gjennom tidene.

Døde trær er levende skog
I en homogen, plantet skog, kan det være vanskelig for en del arter å overleve. Fjerner man for eksempel gamle trær, vil arter som er spesialtilpasset en slik økologisk nisje ikke greie seg. Mindre enn 3 % av skogen er eldre enn 160 år. Det er altså lite gammelskog i Norge, og er det for langt mellom dem, får arter knyttet direkte eller indirekte til gamle trær og død ved, store problemer. Flater med snauhogst og ung skog er for en rekke sopp og insekter, som motorveier for padder – dødsfeller, kan vi lese. Produksjonsskog blir aldri gammel nok. Lavarten huldrestry er et typisk eksempel på art som ikke liker flatehogst. Et annet eksempel er en møllart som kun kan leve av en bestemt kjuke som lever av veden til død gran. Et mikrokosmos de aller fleste av oss ikke er bevisste, men som ikke er mindre viktig av den grunn. Over halvparten av arter som er karakterisert som truet, lever i skog. Det omfatter først og fremst sopper, ulike insektarter og arter av lav.

38 arter trær
Hva er et tre? Det er en plante som er bygd opp av et hardt og holdbart materiale, altså ved. Og det bør ha en hovedstamme. Noen av vierartene er i grenselandet busk/tre, men alt i alt regner vi med at vi har rundt 38 tresorter her til lands, og boka gir en grundig beskrivelse av dem alle. Vi kan lese hvordan artene vokser, hvor de vokser, hvor gamle de blir og hva som kjennetegner dem og miljøet de vokser i. Vi får også vite litt om bruk opp gjennom tidene. Barlind kan for eksempel bli svært gammel, opptil 2000 år, og den største i Europa befinner seg på Varaldsøy i Hardangerfjorden. Omkretsen er hele fem meter … Einer har for eksempel hatt mange bruksområder opp gjennom tidene, blant annet som medisinplante mot mange vondter. Selja, som blomstrer tidlig, er viktig mat for mange insekter tidlig om våren, særlig gjelder det humler og bier. Å beholde selje i kantsonen av fruktplantasjer er lurt, forteller forfatteren. Pollinatorene har da en grunn til å holde seg i området og gå over på frukttrærne når disse blomstrer.

Noen arter er plantet ut, som sitkagran (populært kalt pøbelgran) og vrifuru. Boka har beskrivelse av også «fremmede arter», og forfatteren legger ikke skjul på at det er god grunn til å mislike enkelte av dem.

Trær er fantastiske. Men det er nødvendig å verne mer skog. Kun 3 % av produktiv skog er vernet, mens forskerne mener andelen burde være 10 %. Samtidig bør vi ha et mer miljøvennlig skogbruk. Denne boka er et godt bidrag for å forstå samspillet i skogene og det store mangfoldet av arter som lever der.

Fakta