Generell kjemi

grunnlag og prinsipper

; John Balbalis (Illustratør)

Boken er et fullgodt alternativ som pensumbok for kurs i generell kjemi ved universiteter og høgskoler i Norge. Layoutmessig er den lik de store amerikanske lærebøkene i kjemi, i bredt format (21 x 26 cm) og med et stort antall fargebilder og illustrasjoner. Les mer
Vår pris
789,-

(Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 - 10 dager

Innbundet
Legg i
Innbundet
Legg i
Vår pris: 789,-

(Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 - 10 dager

Om boka

Boken er et fullgodt alternativ som pensumbok for kurs i generell kjemi ved universiteter og høgskoler i Norge. Layoutmessig er den lik de store amerikanske lærebøkene i kjemi, i bredt format (21 x 26 cm) og med et stort antall fargebilder og illustrasjoner. Boka er også innbundet i stiv perm. En del av originalbildene er byttet ut med bilder som passer bedre med norsk virkelighet. Det benyttes kun SI-enheter i boka, med unntak av enheter for trykk, der atm og torr benyttes. Faglige termer er søkt tilpasset gjengs praksis ved lærestedene. IUPAC-regler er fulgt ved navnsetting, men også trivialnavn benyttes der dette er naturlig. (IUPACs forslag til gruppenummerering i periodesystemet er ikke fulgt, men følger den gamle standarden med romertall og hovedgrupper (A) og innskuddsgrupper (B).)

Fakta

Innholdsfortegnelse



DEL I KJEMIENS GRUNNLAG
KAPITTEL 1 INNLEDNING
1.1 Hva er kjemi?

1.2 Vitenskapelig metode

1.3 Stoff og stoffers egenskaper

1.4 Grunnstoffer, forbindelser og blandinger

1.5 Symboler, formler og ligninger
Oppgaver



KAPITTEL 2 ATOMER, MOLEKYLER OG MOL
2.1 Lover for kjemisk sammenbinding

2.2 Daltons atomteori og atommasser

2.3 Molbegrepet

2.4 Måling av antall mol atomer

2.5 Måling av mol av forbindelser: molekylmasse og formelmasse

2.6 Prosentvis sammensetning

2.7 Kjemiske formler

2.8 Empiriske formler og molekylformler
Oppgaver



KAPITTEL 3 KJEMISKE REAKSJONER OG MOLBEGREPET
3.1 Kjemiske reaksjoner og kjemiske ligninger

3.2 Beregninger basert på kjemiske ligninger

3.3 Beregninger med begrensende reaktant

3.4 Teoretisk utbytte og prosentvis utbytte

3.5 Reaksjoner i løsning

3.6 Fortynning avløsninger

3.7 Støkiometri til reaksjoner i løsning
Oppgaver



KAPITTEL 4 PERIODESYSTEMET OG GRUNNSTOFFENES EGENSKAPER
4.1 Noen egenskaper til grunnstoffene

4.2 Det første periodesystemet

4.3 Den moderne atommodell

4.4 Atomnummer og det moderne periodesystemet

4.5 Reaksjoner mellom metaller og ikke-metaller; dannelse av ioniske forbindelser

4.6 Reaksjoner mellom ikke-metaller, dannelse av molekylære forbindelser

4.7 loniske og molekylære forbindelsers egenskaper

4.8 Oksidasjons- og reduksjonsreaksjoner

4.9 Navnsetting på kjemiske forbindelser
Oppgaver



KAPITTEL 5 KJEMISKE REAKSJONER I VANNLØSNINGER
5.1 Terminolog i forløsninger

5.2 Elektrolytter

5.3 Ionereaksjoner

5.4 Syre-base-reaksjoner

5.5 Hvorfor skjer metatesereaksjoner?

5.6 Redoksreaksjoner i løsning; Balansering av ligninger ved hjelp av metoden med halvreaksjoner

5.7 Støkiometri i ionereaksjoner

5.8 Kjemisk analyse og titreringer

5.9 Ekvivalenter og normalitet
Oppgaver




DEL II ATOMER, MOLEKYLER OG MOL
KAPITTEL 6 ENERGI OG ENERGIENDRINGER: TERMOKJEMI
6.1 Energi og energiendringer

6.2 Energiendringer i kjemiske reaksjoner

6.3 Måling av energi i kjemiske reaksjoner

6.4 Reaksjonsvarme og termokjerni

6.5 Hess' lov om summering av reaksjonsvarme

6.6 Standardtilstander
Oppgaver



KAPITTEL 7 ELEKTRONSTRUKTUR OG PERIODESYSTEMET
7.1 Elektromagnetisk stråling og atomspektra

7.2 Atomstruktur og Bohr-teorien

7.3 Stoffenes bølgenatur: Bølgemekanikk

7.4 Elektronspinn og Pauliprinsippet

7.5 Grunnstoffenes elektronkonfigurasjon

7.6 Periodesystemet og elektronkonfigurasjoner

7.7 Formene på atomorbitaler

7.8 Variasjonen av egenskaper med atomstruktur
Oppgaver



KAPITTEL 8 KJEMISK BINDING: GENERELLE BEGREPER
8.1 Binding i ioneforbindelser

8.2 Lewis-symboler

8.3 Den kovalente binding

8.4 Tegning av Lewis-strukturer

8.5 Bindingsorden og noen bindingsegenskaper

8.6 Resonans

8.7 Formalladning og valg av Lewis-strukturer

8.8 Koordinerte kovalente bindinger

8.9 Polare molekyler og elektronegativitet
Oppgaver



KAPITTEL 9 KOVALENT BINDING OG MOLEKYLSTRUKTUR
9.1 Molekylenes form

9.2 Valensskall-elektronparfrastøtingsmodellen (VSEPR)

9.3 Polaritet av molekyler og molekylstruktur

9.4 Orbitaloverlapp og den kovalente binding

9.5 Hybridorbitaler og molekylstruktur

9.6 Multiple bindinger

9.7 Resonansstrukturer

9.8 Enkeltbindinger mot multippel binding: Molekylstrukturene til de elementære ikke-metallene
Oppgaver



KAPITTEL 10 KJEMISKE REAKSJONER OG PERIODESYSTEMET
10.1 Reaksjoner med metaller som reduksjonsmiddel

10.2 Periodiske skift i metallenes reaktivitet

10.3 Reaksjoner med ikke-metaller som oksidasjonsmidler

10.4 Molekylært oksygen som oksidasjonsmiddel

10.5 Kjemiske reaksjoner med hydrogenioner: Brønstedsyrer og -baser

10.6 Styrken til syrer og baser: Periodisitet

10.7 Lewis-syrer og -baser, komplekse metallioner
Oppgaver




DEL III STOFFENES TILSTANDER OG FYSISKE EGENSKAPER
KAPITTEL 11 GASSERS EGENSKAPER
11.1 Volum og trykk

11.2 Forhold mellom trykk, volum og temperatur i en gitt mengde gass

11.3 Den ideelle gasslov

11.4 Kjemiske reaksjoner mellom gasser

11.5 Daltons lov om partialtrykk

11.6 Grahams lov om effusjon

11.7 Kinetisk gass teori og gasslovene

11.8 Reelle gasser
Oppgaver



KAPITTEL 12 STOFFERS TILSTANDER OG INTERMOLEKYLÆRE KREFTER
12.1 Betydningen av intermolekylære krefter

12.2 Ulike typer intermolekylære krefter

12.3 Sammenligning av generelle egenskaper til gasser, væsker og faste stoffer

12.4 Fordampingsvarme

12.5 Damptrykk av væsker og faste stoffer

12.6 Le Chateliers prinsipp

12.7 Kokepunkt og frysepunkt

12.8 Krystallinske stoffer

12.9 Gitter og krystallstrukturer

12.10 Krystalltyper og egenskaper

12.11 Oppvarmings- og avkjølingskurver; tilstandsendringer

12.12 Fasediagram
Oppgaver



KAPITTEL 13 FYSISKE EGENSKAPER TIL KOLLOIDER OG LØSNINGER
13.1 Typer av blandinger: Suspensjoner, kolloider og løsninger

13.2 Typer av løsninger

13.3 Enheter for konsentrasjon

13.4 Energi og uorden i framstilling av væskeløsninger

13.5 Løsningsentalpi

13.6 Løselighet og temperatur

13.7 Effekten av trykk på løselighet

13.8 Damptrykk over løsninger

13.9 Fraksjonert destillasjon

13.10 Frysepunktsnedsettelse og kokepunktsforhøyelse

13.11 Osmotisk trykk

13.12 Elektrolyttiske løsninger
Oppgaver




DEL IV FAKTORER SOM KONTROLLERER KJEMISKE REAKSJONER
KAPITTEL 14 KJEMISK TERMODYNAMIKK
14.1 Noen vanlige begreper

14.2 Bevaring av energi og termodynamikkens første hovedsetning

14.3 Reaksjonsvarmer

14.4 Bindingsenergier og reaksjonsvarmer

14.5 Energi, entropi og spontanitet i kjemiske og fysiske endringer

14.6 Termodynamikkens andre hovedsetning

14.7 Fri energi og nyttig arbeid

14.8 Standard entropi og fri energi

14.9 Fri energi og likevekt
Oppgaver



KAPITTEL 15 KJEMISK LIKEVEKT I GASSER
15.1 Likevektsuttrykket for en kjemisk reaksjon

15.2 Hva likevektskonstanter forteller oss

15.3 Termodynamikk og kjemisk likevekt

15.4 Sammenhengen mellom KP og K

15.5 Heterogene likevekter

15.6 Le Chateliers prinsipp og kjemiske likevekter

15.7 Likevektsberegninger
Oppgaver



KAPITTEL 16 SYRE - BASE - LIKEVEKTER I VANNLØSNINGER
16.1 Protolysen av vann

16.2 Løsninger av sterke syrer og baser

16.3 pH-begrepet

16.4 Korresponderende syre-base systemer i vannløsninger

16.5 Likevekter som involverer svake molekylære syrer og baser

16.6 Buffere: Kontroll av pH

16.7 Syre - base - likevekter i saltløsninger

16.8 Protolyse av flerprotiske syrer

16.9 Løsninger av salter av flerprotiske syrer

16.10 Syre - base - titreringer

16.1 1 Syre - base-indikatorer
Oppgaver



KAPITTEL 17 LØSELIGHET OG KOMPLEKSIONERS LIKEVEKTER
17.1 Løselighetsprodukt

17.2 Fellesion-effekt og løselighet

17.3 loneseparering ved hjelp av selektiv utfelling

17.4 Kompleksioners likevekter

17.5 Kompleksioner og løselighet
Oppgaver



KAPITTEL 18 ELEKTROKJEMI
18.1 Metallisk og elektrolyttisk ledning

18.2 Elektrolyse

18.3 Praktiske anvendelser av elektrolyse

18.4 Kvantitative aspekter ved elektrolyse

18.5 Galvaniske celler

18.6 Reduksjonspotensialer

18.7 Spontanitet av oksidasjonsreduksjons reaksjoner

18.8 Termodynamiske likevektskonstanter fra standard cellepotensialer

18.9 Effekten av konsentrasjon på cellepotensialet: Nernsts ligning

18.10 Anvendelser av Nernsts ligning

18.11 Praktiske anvendelser av galvaniske celler, batterier
Oppgaver



KAPITTEL 19 KJEMISK KINETIKK: STUDIET AV KJEMISKE REAKSJONSHASTIGHETER
19.1 Reaksjonshastigheter og målinger av disse

19.2 Hastighetslover

19.3 Konsentrasjon og tid: Halveringstid

19.4 Kollisjonsteori

19.5 Reaksjonsmekanismer

19.6 Effektive kollisjoner og temperaturens virkning på reaksjonshastigheten

19.7 Måling av aktiveringsenergi

19.8 Katalysatorer

19.9 Frie radikaler og kjedereaksjoner
Oppgaver




DEL V STOFFKJEMI, ORGANISK KJEMI OG KJERNEKJEMI
KAPITTEL 20 STOFFKJEMI, DEL 1 HYDROGEN, OKSYGEN, NITROGEN OG KARBON
20.1 Hydrogen

20.2 Oksygen

20.3 Nitrogen

20.4 Karbon


STOFFKJEMI, DEL 2 FOSFOR, SVOVEL, HALOGENENE, EDELGASSENE OG SILISIUM
20.5 Fosfor

20.6 Svovel

20.7 Halogenene

20.8 Edelgassforbindelser

20.9 Silisium
Oppgaver



KAPITTEL 21 ORGANISK KJEMI
21.1 Definisjon og omfang av organisk kjemi

21.2 Hydrokarboner

21.3 Alkoholer og etere, organiske vannderivater

21.4 Aminer, organiske derivater av ammoniakk

21.5 Organiske forbindelser med karbonylgrupper

21.6 Organiske polymerer


KAPITTEL 22 KJERNEKJEMI
22.1 Spontan radioaktiv nedbytning

22.2 Kinetikken ved radioaktiv nedbrytning

22.3 Måling av radioaktivitet

22.4 Anvendelser av kjernereaksjoner i kjemien

22.5 Kjernestabilitet

22.6 Kjernetransmutasjoner

22.7 Kjernebindingsenergier

22.8 Fisjon, fusjon og kjerneenergi
Oppgaver



KAPITTEL 23 KJEMI - MENNESKER, SAMFUNN OG NATUR
Historiske profiler

Norsk industri- og forskningshistorie

Forskning

Miljø/Debatt


APPENDIKS A. Noen utvalgte tabeller

APPENDIKS B. Molekylorbitalteori

APPENDIKS C. Svar på utvalgte spørsmål og oppgaver

FOTO

STIKKORDREGISTER