Damer i regn

70 sanger på norsk ved Jan Erik Vold

; Jan Erik Vold (Oversetter)

Damer i regn kom ut første gang i 1977. Den gangen hadde undertegnede ennå til gode å åpne ei diktsamling, ennå til gode å spille ei plate, ennå til gode å gå inn i et klasserom, ennå til gode å gå ut i verden (på den måten, du vet), ennå til gode å vite noe som helst om det vi kaller rock 'n' roll, og det vi kaller poesi, og det vi kaller rockere, og det vi kaller diktere. Les mer
Vår pris: 329,-

(Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Ikke i salg

Om boka

Presentert av Nils-Øivind Haagensen, poet og journalist

Men det har forandra seg. Jeg vet litt i dag. Eller hva vet jeg? Men jeg vet at det finnes og jeg vet at jeg liker å bli utsatt for det. For bøker og dikt. Rock og rockere.

Damer i regn var ikke den første diktsamlinga/sangboka, eller kall det hva du vil, som jeg åpna og leste og ble eldre av å lese (det skulle nok tatt seg litt for pent ut om den var det), men den var der et sted, i et av de tidlige bruddene, den var blant de første bøkene som rev seg løs fra det litterære hovedfeltet og trakk meg etter seg, trakk meg bort fra det jeg vet om, inn i alt ukjent.

Damer i regn førte til at jeg leste Dylan, førte til at jeg leste Vold, førte til at jeg leste Damer i regn. Igjen og igjen. Jeg fikk en følelse av å møte noen nye hver gang jeg åpna den boka, eller det var kanskje sånn: for hver gang jeg leste, trodde jeg at jeg hadde Dylan, hadde ham, nagla ham, forstått ham.

Men det hadde jeg ikke, skjønte jeg ved neste gjennomlesning, eller skumlesing, eller kanskje bare: lynvisitt (alle bøker, men kanskje særlig dikt/sangbøker, egner seg til lynvisitter). Jeg hadde ikke fakka ham. Jeg hadde bare sett en skygge, rørt ved noe forbipasserende.

Eller for å si det som Jan Erik Vold sa det selv en gang, på et tv-program laga til Dylans femtiårsdag i mai 1991. Vold hadde vist et klipp av Dylan som synger "Tangled up in blue" og sa: "Det er som om han har noe viktig å si. Kanskje har han det." Vold lot orda henge litt i det fri, så stirret han i kameraet og sa: "Vi lytter i hvert fall." Vi lytter! Vi hører etter! Vi tror vi skal bli ledet et sted, og kanskje skal vi det, kanskje ikke. Hvem vet? Vet Bob Dylan? Vet Jan Erik Vold? Vet Nils-Øivind Haagensen? Så visst ikke. Svaret på det er som svaret på alt, og svaret på alt det kan vi, det vet vi hvor er, det har Bob Dylan fortalt oss, det har Jan Erik Vold gjenfortalt: det svever i det blå, kompis, svaret, det svever i det blå.

Damer i regn svevde også i det blå en stund, utsolgt, bortlånt, rundstjelt, forsvunnet. Nå er den her igjen. Få den med deg.

Fakta