Amerikabrevet

Europa i fare

Forfattaren snakkar om at islam er på frammarsj. Målet er verdsherredømme, oppnådd gjennom olje, emigrasjon, fødselstal, utnytting av demokrati og toleranse, trugsmål, kulturelt press, grenselaus terrorisme og tusenårig tolmod. Les mer
Vår pris
165,-
Spar
23,-

Veil. pris: 188,-  (Innbundet)
Leveringstid: Ikke i salg

Innbundet

Storkunde?
Vi gir kvantumsrabatt! Les mer

Innbundet
Vår pris: 165,-
Spar: 23,-

Veil. pris: 188,-  (Innbundet)
Leveringstid: Ikke i salg

Storkunde?
Vi gir kvantumsrabatt! Les mer

Forfattaren snakkar om at islam er på frammarsj. Målet er verdsherredømme, oppnådd gjennom olje, emigrasjon, fødselstal, utnytting av demokrati og toleranse, trugsmål, kulturelt press, grenselaus terrorisme og tusenårig tolmod. Den einaste makta som kan sikre dei frie nasjonane i verda er USA. Forfattaren drøftar anti-amerikanismen i Europa, og går ut mot den internasjonale venstreradikalismen som framstiller vrengebilete av det faktiske Amerika. Han meiner at demokratiet og menneskerettane er utfordra av totalitære krefter, der det einaste håpet for den vestlege kulturen og vår livsstil er eit tettare og meir tillitsfullt samarbeid mellom dei europeiske nasjonane og USA.
FAKTA
Utgitt:
Forlag: Koloritt
Innbinding: Innbundet
Språk: Norsk Nynorsk
Sider: 168
ISBN: 9788292395349
Utgave: 1. utg.
Format: 24 x 16 cm
KATEGORIER:

Bla i alle kategorier

VURDERING
Gi vurdering
Les vurderinger
Intellektuelt uredelig Av:Jan Opsal Hallgrim Bergs bok Amerikabrevet: Europa i fare har fått betydelig oppmerksomhet i vinter. Forfatteren har representert Høyre på Stortinget i fire perioder og møtt i seks år i Europarådets parlamentarikerforsamling i Strasbourg. Han skilter videre med hovedfag i historie og medlemskap i Norsk Kulturråd, bare for å nevne noen momenter fra forlagets presentasjon av forfatteren.Nær historie.Flere av Bergs slektninger hadde utvandret til USA, slik at forfatteren har tradisjoner for amerikabrev i sin egen familie. Boka spiller også på andre nære historiske relasjoner, ikke minst den betydning USA har hatt i forhold til Europa i forbindelse med første og andre verdenskrig, samt den kalde krigen.Bergs amerikabrev er stilet til Lady Liberty, et av de mange navnene på Statue of Liberty Enlightening the World, som også fungerer som fyrtårn for skip på vei inn til New York. Teksten er skrevet som en serie enkeltbrev datert 1.-31. desember 2006. Bergs bok kunne med dette utgangspunktet blitt en spennende samtidsanalyse skrevet av en observatør med unike forutsetninger for å reflektere over vår nyere historie og aktuelle samfunnssituasjon i et historisk perspektiv. Det er den dessverre ikke blitt. I stedet for det vide utsynet er det sneversynet som dominerer. I stedet for den nyanserte analysen er boka preget av intellektuell uredelighet.Dette er beklagelig, fordi Bergs bok kunne blitt en viktig bok. Europas forhold til sine to viktigste naboer, den transatlantiske (USA) og den orientalske (den muslimske naboen) rommer en rekke viktige problemstillinger som fortjener en løpende kritisk debatt i vårt samfunn.Kunnskapsløshet.Hovedgrunnen til at min vurdering er såpass negativ, er at forfatteren gjennomfører sitt prosjekt på en måte som ikke står for en nærmere etterprøving. Han anklager venstresida for å ha et vrengebilde av USA og altfor lite kunnskap om landet. Kunnskapen er så avgrenset at "ein serie stereotypiar og mytar har fått utvikle seg til allment aksepterte 'sanningar'," hevder Berg 13. desember.Men Berg dokumenterer selv tilsvarende kunnskapsløshet og stereotypier som hos Berg er opphøyet til allment aksepterte sannheter når han skriver om islam, for eksempel 3. desember. Her presterer han å skrive at Muhammed ble 52 år gammel (han ble ca. 62), at slaget ved Poitiers var i 832 (det fant sted i 732) og at de muslimske erobringene fra 632 fant sted mer enn 350 år før korstogene (det første korstoget startet 464 år etter 632).På samme dagen kritiserer Berg at lærebøkene i skolen ikke lenger omtaler disse spørsmålene. Berg nevner ikke i denne sammenhengen at han selv satt i Stortinget da de store læreplanreformene på 90-tallet ble vedtatt og slik sett må regnes som medansvarlig for eventuelle mangler i læreplaner og lærebøker. Feilene som er påpekt ovenfor hadde han for øvrig kunne ha unngått dersom han hadde brydd seg med å lese hva lærebøkene for barneskolen faktisk sier om disse spørsmålene. Feilene hadde også vært unngått dersom forlaget hadde benyttet en konsulent med elementær kunnskap om de temaene boka tar opp.Glansbilder.Disse forholdene aktualiserer en annen problematisk side ved Bergs tekst. Den mangler en refleksjon som åpner for selvkritikk eller for nyansering av perspektivene. Et virkelig brev til en virkelig person ville inneholdt elementer av en dynamisk utveksling av ideer. I Bergs brev er det ikke noe som tyder på at han forventer en tilbakemelding fra en intellektuelt oppegående person. Det er kanskje ikke tilfeldig at han har funnet en skikkelse å skrive til som fullstendig mangler evnen til selvstendig tenkning?Men når det er forhold i USA som debatteres (13. desember), slår Berg til: "Eg blir oppgitt over slikt lettvint analyse." Her forventer Berg presise kunnskaper om mangfold og kompleksitet i samfunnet i USA. Men i polemikken sin mot vrengebilder av USA velger Berg å erstatte vrengebildene med glansbilder. Den måten han omtaler Abu Ghraib og Guantánamo på, er forstemmende: "Eit opphald på Guantánamo er sikkert ikkje ei heidundrande hyggeleg oppleving," det gjelder ikke minst når en vet at grunnleggende rettssikkerhetskrav har vært satt til side begge steder og at uskyldige mennesker har fått livet sitt ødelagt for godt gjennom den behandlingen de har vært utsatt for. Dette avfeier Berg med å vise til det at det finnes regimer som er enda verre! Samtidig tar Berg til orde for å sette pris på Vestens verdier og slåss for dem, og han kritiserer skarpt det han oppfatter som dobbeltmoral. Men da kan han ikke bagatellisere at disse verdiene settes til side på denne måten, om han ønsker å bli tatt alvorlig.Spolerer.Det er trist at Berg på denne måten spolerer det som er en viktig debatt. Når det gjelder islam, er det mange forhold som fortjener en kritisk debatt. Det gjelder både spørsmålene om demokrati og menneskerettigheter i muslimske land og spørsmålene om europeiske muslimers forhold til samfunnene de lever i. Men denne debatten må føres på grunnlag av etterprøvbar kunnskap og presis argumentasjon, da kan ikke kritiske innlegg bare avfeies. Hallgrim Berg gjør det lett for sine motstandere ved å levere et så uetterrettelig innlegg i debatten som han har gjort. 30.03.2007 © Vårt Land