En norsk tragedie

Aage Storm Borchgrevink trekker paralleller til andre unge i faresonen, og han trekker inn Breiviks fascinasjon for dataspill og hvordan det kan ha påvirket ham. Men ikke minst gir forfatteren en interessant fremstilling av hvordan de islamkritiske nettsamfunnene har bidratt til å forme Breiviks holdninger og gitt næring til hans terrorplan.

Skoletaper
Vestkantgutten Anders Behring Breivik vokste opp i et klassedelt Oslo. Moren syntes han var et vanskelig barn, «rastløs og senere mer og mer voldsom, lunefull og full av uventede innfall». Gutten ble av helsepersonell betegnet som avvikende. Breivik hadde dårlige karakterer fra ungdomsskolen, og på Ris videregående gikk det enda dårligere. Han møtte opp noen dager i uka, uten bøker. Etter hvert droppet han helt ut. Borchgrevink gir et bilde av Ris videregående og et miljø der sosial status spiller stor rolle. Ikke alle fant seg til rette. Breivik var en av dem som falt utenfor og begikk kriminelle handlinger. Ungdomstiden var preget av en tilværelse som taggeren med signaturen Morg. Sammen med kamerater snek han seg langs Oslo Sporveiers skinner og betongramper. Det gjaldt å sette taggen sin der den ble synlig, uten å bli tatt på fersken og banket opp av vektere. Heller ikke her var han som «de andre». De syntes Morg var overambisiøs. En særing som prøvde for hardt.

Andersnordic
Hvis man skulle bli stor og kjent, var det viktig å ha penger. Breivik var nærmest diskvalifisert for et normalt yrkesliv, men han ville uansett bli gründer a la Stordalen og Røkke. Han opprettet selskaper etter tur, fra salg av tellerskritt til kjøp av diamanter i Liberia. Det siste ble det ikke noe av, men han møtte en serbisk krigsveteran som innlemmet ham i et militant europeisk nettverk av nasjonalister som kaltes Knights Templar. Visstnok. For denne historien kan godt være noe Breivik har overhørt i en bar og som etterpå vokste til en historie der han selv spiller hovedrollen, skriver Borchgrevink. Det han lyktes i å tjene penger på, var salg av falske dokumenter, noe som resulterte i at han «gikk under jorden», flyttet hjem til moren og de neste årene ble sittende foran dataskjermen.

Fra 2006 var han ofte logget på fantasybaserte rollespill han selv karakteriserte som «ypperlig trening». Borchgrevink legger ikke skjul på at Breivik gikk inn i spillene med hud og hår, men presiserer at spillavhengighet er vanskelig å definere, og at Breivik antagelig ikke spilte mer enn mange andre. Spillingen kan imidlertid være en reell flukt fra virkeligheten, og han opprettet en egen verden med falske identiteter, hemmelige kontoer, svarte og hvite løgner. Inspirasjon fra spillene gjennomsyrer kompendiet hans. Og så sent som i 2010 brukte han sju timer per dag på spillingen. Den virtuelle verden kan være et tilfluktsted for dem som ikke lykkes i en fysisk verden.

Motstander av et moderne samfunn
Breivik uttrykker kvinneforakt, han hater såkalt multikulturalisme, han er aktiv på islamkritiske nettsteder. Han ser særlig opp til den høyreradikale bloggeren Fjordman, men også andre som utgjør det kontrajihadistiske miljøet. Her henter han materiale til sitt eget kompendium. Han ser seg selv som en kulturkonservativ intellektuell og som en «martyrideolog», og som helten, ridderen, som kan redde den europeiske sivilisasjonen fra undergangen. «Om et år er jeg tre ganger så kjent som deg,» skal Breivik ha sagt til en kjendis. Forfatteren omtaler nisjesamfunn på nettet som isolerte stammer i jungelen som samtidig er vidstrakte, og hvordan disse utgjør utfordringer for demokratiet. Vrangforestillinger ikke bare overlever i slike samfunn - de dyrkes. Hatet bygges opp mot andre som ikke mener det samme som en selv.

Utøya
I boka fletter forfatteren også inn historien om Utøya og den norske arbeiderbevegelsen. Gjennom nærgående beretninger fra utenriksminister Jonas Gahr Støre til unge AUF-ere på sommerleir, fra båthelter til helikopterfotografen som uvitende tar bilder som snart skulle gå verden rundt, får vi opprivende vitnesbyrd om hva som skjedde denne dagen. Er det ikke skrevet og sagt nok om 22. juli? Nei, tydeligvis ikke. Det vil fortsette å komme bøker om det som hendte i lang tid fremover. Borchgrevink har imidlertid skrevet en annerledes bok enn dem vi hittil har kunnet lese. Han beskriver Breivik som en ensom ulv, en skoletaper med foreldre som sviktet.