Sjærlighet og sjøttkaker

språklige gleder og gremmelser

Norsk språk er ypperlig, sier Finn-Erik Vinje, det gjelder bare å lære det å kjenne. Denne boken handler om viktig språkstoff - elegant servert, på en underholdende måte. Les mer
Vår pris: 336,-
Spar: 33,-
Veil. pris: 369,- (Innbundet)

Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 - 10 dager

Storkunde?
Vi gir kvantumsrabatt! Les mer

Om boka

Presentert av Per Egil Hegge

I den litt springende, men spenstige boken Sjærlighet og sjøttkaker løfter professor Finn-Erik Vinje en truende pekestokk mot klønete skribenter, og han hytter med et batteri rødblyanter mot dårlig språk.

Blikk for hjelpeløsheter
Selv skriver han klart og godt, og han har både blikk og øre for hjelpeløsheter som han slår ned på. Vinje venter med det kraftigste skytset til slutten: Da får statsråder som Magnhild Meltveit Kleppa, Liv Signe Navarsete og Bård Vegar Solhjell gjennomgå for et nynorsk som ikke er en pryd for intellekt eller målstrev, og som burde fylle nynorsktilhengere med både bekymring og omsorg. Hans hovedinnvending er at de, ikke bare når de snakker, avslører at de tenker på bokmål. Dermed blir selv deres nynorsk slik Vinje altfor godt kjenner den fra ynkverdige sidemålsstiler. Hans dokumentasjon er omfattende, overbevisende og nedslående, og gjensynet med de sitater professoren har samlet med beundringsverdig flid, vil ikke skape glede på noen av de tre statsråders kontor. Hans beste eksempel er fra et «papirknitrende kansellistisk» inserat som Meltveit Kleppa har sendt til en avis: «... vi må føreta ei større ombygging av vegane.» Her etterlyser Vinje, med full rett, den folkelige, verb-orienterte stilen som skal være og er god nynorsks fremste kjennemerke.

Feilslått språkpolitikk
I så måte er bokens tittel lett misvisende: Kj-lydens vanskelige tilværelse under økende press fra sj-lyden er et sidetema. Undertittelen, Språklige gleder og gremmelser, røper heller ikke det som er Vinjes viktigste synspunkt: Norsk språkpolitikk og morsmålsundervisning har slått feil, og språkideologene gjør det som fanatikere gjør når de kjemper for en sak som er i tilbakegang og kanskje står overfor et uavvendelig nederlag: De bestiller flere musikk-korps, heiser flere flagg og skaffer større budsjettmidler. Han vet godt hvordan han vil bli mottatt: I innledningen unner han seg - og oss - den luksus at han gjengir en kommentar fra bladet Stordamål: «For eit par kveldar sidan fekk eg sjå Finn-Erik Vinje på TV i beste sendetid, der han som vanleg sa noko heilt uinteressant. Men det som gledde meg ved innslaget, var at mannen ser skikkeleg gammal ut.» Vinje kommenterer tørt at «mitt bedrøvelige utseende (bidrar) til å løfte stemningen der vestpå.» Hans synspunkter gjør nok ikke det, langt mindre det tallmateriale som viser at nynorsk taper terreng både blant skoleelever og menige brukere, også i det tradisjonelle nynorskland i kjernefylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

Språkbruk i offentligheten
Når det gjelder inkonsekvent språkbruk, er det ikke bare de tre nevnte nynorskstatsrådene som får gjennomgå. Det er kraftfulle refselser både til Dag Solstad og Vigdis Hjorth for at de bruker hunnkjønnsendelsen -a (boka) og -en (kirken) om hverandre. Aftenposten får nesten like mye skjenn som Dagbladet, som igjen får mye mindre enn NRK. Kostelig, hvis man har tilstrekkelig barsk sans for humor, er begrunnelsen for at biskopen i Agder ikke får lov til å bruke bokmål som administrasjonsspråk i sitt bispedømme. Det er nemlig antall kommuner som avgjør, ikke antall innbyggere. Så Åmli med sine knapt 1800 nynorsksjeler veier like tungt på den språkpolitiske kjøttvekta som Kristiansand med vel 80 000 innbyggere. Det uoversiktlige, som han vedstår seg i forordet, er en følge av at professoren meningsfyller sin alderdom med å skrive en blogg. Fra den har han hentet råmaterialet. Gjentagelsene er én ting; det er vanlig at skribenter som har skrevet noe de er fornøyd med, svært gjerne siterer seg selv. Verre er anakronismene: En kritisert medarbeider i Aftenposten er for lengst gått over til statsadministrasjonen - hvor vedkommendes tegnsetting er i bedring, takk og lov. Pessimist på heltid er Vinje ikke blitt. Men boken går i moll: «Jeg sier ikke at alt var bedre før. Bare at det er verre nå.»

Fakta

Om forfatteren

Finn-EriK Vinje

Finn-Erik Vinje (født 6. mars 1936) er professor emeritus i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Vinje har blant annet vært lektor i norsk språk og litteratur ved Stockholms universitet, professor i moderne norsk språk ved Universitetet i Trondheim, og i professor i moderne nordiske språk ved UIO. Vinje gikk av med pensjon i 2006. Vinje er også kjent gjennom en mangesidig språklig konsulentvirksomhet og som deltager i offentlig debatt. Han har skrevet en rekke bøker og artikler, han har vært NRKs språkkonsulent for bokmål og han har vært medarbeider i NRKs radioprogram Språkrøret.