9788205390676Anvendt atferdsanalyse DEL 1 TEORI KAPITTEL 1 GRUNNLEGGENDE BEGREPER: OPERANT BETINGING
Hva er operant betinging?
Betydningen av å påvirke omgivelsene
Operant betinging: Terminologi, prosedyrer og anvendelse
Treleddet analyseskjema
Diskriminativ stimulus (S)
Operant respons (operant atferd)
Konsekvenser
Apparatur brukt i grunnforskning
Forsterkning og straff
Basislinje for atferd
Positiv og negativ forsterkning
Positiv og negativ straff
Forsterkning og straff: En kommentar
To ulike definisjoner av straff
Differensiell forsterkning og forming (shaping)
Differensiell forsterkning og diskriminasjon
Betingede forsterkere
Kjeding
Intermitterende forsterkning
Ekstinksjon
Ekstinksjon etter intermitterende forsterkning
Ekstinksjon etter interrnitterende forsterkning: Kompliserende momenter
Sluttkommentar
Referanser
KAPITTEL 2 GRUNNLEGGENDE BEGREPER: KLASSISK BETINGING
Beskrivelse av klassisk betinging
Refleksen
Den betingede refleks
Teoretisk forståelse av klassisk betinging
Blokkering av læring
Betinget frykt, fobier og ekstinksjon
Farmakologisk klassisk betinging
Referanser
KAPITTEL 3 MOTIVASJON
Motivasjon innenfor atferdsanalysen, før og nå
Motivasjonelle operasjoner
Innledning
Etablerende operasjoner er noe annet enn diskriminative stimuli
Ubetingede etablerende operasjoner (U EO)
Betingede etablerende operasjoner (BEO)
Verbal atferd og EO
Mer komplekse motivasjonelle forhold
EO, komplekse motivasjonelle forhold og årsaker til problematferd
Analyse av EO
Analyse av komplekse motivasjonelle forhold
EO og komplekse motivasjonelle forhold i behandling
Økt effekt av positive forsterkere gjennom deprivasjon
EO og ekstinksjon
Ekstinksjon av BEO
EO og alternativ atferd
Non-kontingent forsterkning
Reduksjon av EO på andre måter
Endring av komplekse motivasjonelle forhold
Behandling: Læring, eller endring av motivasjon?
Behandlingsmessige hensyn
Etiske hensyn
Etablerende operasjoner og kritikk mot atferdsanalyse
Avsluttende kommentar
Referanser
KAPITTEL 4 SPRÅK, REGELSTYRING OG BEVISSTHET
Verbal atferd
Generelt om verbal atferd
Funksjonelle klasser av verbal atferd
Hva er regelstyrt atferd?
Kontingensforming og regelstyring av atferd
Hvordan kan regler defineres?
Noen forskjeller mellom kontingensformet og regelstyrt atferd
Hvorfor følger vi regler?
Regler kan være diskriminanter
Men er regler alltid diskriminanter?
Regier kan endre stimulis funksjoner
Vi følger også ufullstendige regler
Hvor fullstendige rnå regler være?
Følging av private regler
En ny, sammenfattet forståelse av regelfølging
Nyttige og problematiske sider ved regler
Regler kan være uunnværlige
Forholdet mellom regler og konkrete betingelser
Regler og psykopatologi
Bevissthet
Hvordan kan vi snakke om bevissthet?
Hvordan kan bevissthet oppstå?
Spesielt om bevissthet om private hendelser
Men ikke all atferd kan kalles bevisst
Referanser
KAPITTEL 5 OM STIMULUSEKVIVALENS
Starten på en betydningsfull forskningstradisjon
Stimulusekvivalens som beskrivelser av kompleks atferd
Stimuluskiasser og stimulusekvivalens
Egenskaper ved stimulusekvivalens
Antall relasjoner
Treningsprosedyrer
Ulike teoretiske forklaringer på fenomenet stimulusekvivalens
Sidmans teori
Navngivingshypotesen
Relational Frame Theory (RFT)
Viktige variabler for etablering av ekvivalente stimulusklasser
Ulike trenings- og testprotokoller og treningsstrukturer
Node og treningsstrukturer
Forskjeller i respondering under testene som funksjon av treningsstruktur
Simultan og delayed matching to sample (DMTS)
Stim ulusm odaliteter
Kjente stimuli
Generaliserte ekvivalensklasser
Læringshistorie - enkelte stimuli lar seg vanskelig å inkludere i en klasse
Praktiske eksempler
Spredning av angst via medlemmer av en ekvivalent klasse
I opplæringsøyemed
Konklusjon
Referanser
KAPITTEL 6 NEVROBIOLOGI OG LÆRING
Evolusjonsteorien og dens likheter med operant betinging
Generelt om sentralnervesystemet
Det autonome nervesystemet
Litt historikk
Nevrobiologisk grunnlag for forsterkning
Nevrobiologisk grunnlag for klassisk betinging
Stress
Det biologiske grunnlaget for betingede kompensatoriske og agonistiske responser
Betingede endringer i immunsystemet
Hva har biologisk læringspsykologi bidratt med i studiet av læring?
Referanser
KAPITTEL 7 FORSKNINGSMETODER
Forskningsprosessen
Formulering av forskningsspørsmål
Hvordan kan forskningsspørsmålet belyses?
Forskningsetikk
Generaliserbarhet
Reliabilitet
Validitet
Beskrivende studier
Korrelasjonelle studier
Eksperimentelle undersøkelser
Statistisk analyse av data
Eksperimentelle design
Design med uavhengige grupper
Design med repeterte målinger
Kvasi-eksperimentelle design
N = 1-design
Gruppestudier versus individbaserte studier
Feilkilder i forskning
Referanser
KAPITTEL 8 BETRAKTNINGER OM ETIKK
Noen historiske betraktninger
Medisinsk etikk
Filosofiinspirert etikk
Å gjøre det gode eller det onde
Vitenskapsteori og forskning i et etisk perspektiv
Anvendt etikk
Oppsummering
Referanser
KAPITTEL 9 VALG AV ATFERDSANALYSE OG MÅTER Å BRUKE DEN PÅ
Førstevalg
Privatatferd
Eksperimentell taktikk og korrelasjonstaktikk
Valg av strategi
Generalitetsproblemet
Forutsetninger for å kunne anvende atferdsanalyse
Konklusjon
Referanser
DEL 2 PRAKSIS KAPITTEL 10 AUTISME
Fenomenbeskrivelse
Identifisering, utredning og diagnostisering
Atferdsanalyse og autisme
Atferdsanalytisk intervensjon
Andre intervensjonsformer
Avslutning
Referanser
KAPITTEL 11 ATTENTION-DEFICIT / HYPERACTIVITY DISORDER OG HYPERKINETISK FORSTYRRELSE
Kliniske trekk
Diagnostiske kriterier, utbredelse og tilleggsvansker
Årsaker til ADHD
Genetikk
Nevrobiologi
Ytre påvirkningsfaktorer
Teorier eller forklaringer på ADHD
Nevrobiologisk og atferdsanalytisk forklaringsteori
Behandling
Medikamentell behandling
Atferdsmodifikasjon
Behandlingsprogrammer
Multimodalbehandling
Teoribasert eller evidensbasert behandling?
Referanser
KAPITTEL 12 BEHANDLING AV BARN MED ATFERDSFORSTYRRELSER
Risikofaktorer
Karakteristiske samspillsmønstre
Behandling
Innhold og progresjoner for behandling av små barn
Behandling av små barn: Et konkret eksempel
Oppsummering og avslutning
Referanser
KAPITTEL 13 TRENING AV SOSIAL KOMPETANSE
Hva er sosial kompetanse?
Teoretisk bakgrunn for trening av sosial kompetanse
Sosial læringsteori
Komponenter i trening av sosial kompetanse
1 Demonstrasjon av ferdigheten
2 Drøfting og relatering til elevenes hverdag
3 Rollespill - elevene øver på ferdigheten
4 Atferdsspesifikk feedback
5 Generalisering av ferdigheter
Kort presentasjon av ulike gruppeprogrammer
Funksjonell kommunikasjonstrening
Prepare Curriculum og Aggression Replacement Training - arbeid med meget vanskelige målgrupper
Aggression Replacement Training - aggresjonserstatningstrening (ART)
Nettverksferdighetstrening
Andre programmer for utvikling av sosial kompetanse
Avsluttende kommentar
Vedlegg1
Referanser
KAPITTEL 14 ATFERDSPROBLEMER HOS MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMNING
Hvordan utføres fun ksjonelle analyser?
Indirekte analyser
Deskriptive analyser
Eksperimentelle analyser
Sterke og svake sider ved tilnærmingene
Utviklingstrekk ved funksjonelle analyser
Funksjonelle analyser og verbal atferd
Studiet av alternative responser
Behandling basert på faktorer som påvirker valg
Reverseringen kan gjøres tydeligere
Et eksempel
Iverksetting av behandling som ikke er funksjonelt basert
Konklusjoner
Referanser
KAPITTEL 15 ANGSTLIDELSER: DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING
Bakgrunn og historikk
Utvikling av angstlidelser
Utvikling av forståelse og behandling av angst
Teoretiske modeller
Respondent modell
Operant modell
Mowrers tofaktormodell
Kognitiv atferdsterapeutisk modell
Definisjon og diagnostikk
Generell definisjon
Målingsmetodikk og diagnoser
Årsak, utbredelse og prognose
Behandlingsmetoder
Ulike behandlingstilnærminger
Behandling av ulike tilstander
Vitenskapelig effektevaluering
Evidensbasert behandling
Vitenskapelige resultater
Konklusjoner
Referanser
KAPITTEL 16 ANVENDELSE AV ATFERDSMEDISIN VED KRONISK SYKDOM
Atferdsmedisin fra et ACT-perspektiv (Acceptance and Commitment Therapy)
Epilepsi
Teoretisk grunnlag for et atferdsmedisinsk konsept av epilepsi
Klinisk anvendelse
Astma
Teoretisk grunnlag for atferdsmedisinens forståelse av astma
Kliniske anvendelser
Opplevelsesunngåelse ("experiental avoidance") og medisinske tilstander
Negative kognisjoner, emosjoner og kroppslige tilstander i folkekultur
Negative kognisjoner, emosjoner og kroppslige tilstander i klinisk vitenskap
Negative kognisjoner, emosjoner og kroppslige tilstander i et ACTperspektiv
Potensielle problemer ved opplevelsesunngåelse av medisinske problemer
ACT, kreativ håpløshet og kontroll
Omorganisering av behandling rundt klientens verdier
Eksponering innenfor rammen av verdier
Er all kontroll problematisk?
Diskusjon
Vanlige temaer for den atferdsmedisinske måten å tilnærme seg kronisk sykdom på
Referanser
KAPITTEL 17 AKSEPT- OG FORPLIKTELSESTERAPI. EN ATFERDSANALYTISK PSYKOTERAPI
Grunnleggende atferdsanalytiske synspunkter
Synet på psykopatologi
Atferdsanalytisk forståelse av verbal fungering, som grunnlag for ACT
Verbale aktiviteter som kan bidra til utvikling av psykopatologi
Kognitiv fusjon
Unngåelse av opplevelse
Begrunnelse("reason giving")
Grunnelementer i ACT
Aksept
Svekking av tankers og følelsers betydning
Bevege seg i retning av egne, verdsatte mål
Gjennomføring av ACT
ACT som forberedelse til første generasjons atferdsterapi
Forholdet mellom terapeut og pasient
Bruk og dokumentasjon
Problemer ACT er anvendt for
Evaluering og resultater
ACT og annen atferdsorientert behandling
Avsluttende kommentarer
Referanser
KAPITTEL 18 BEHANDLING AV KRONISKE SMERTER
Hva er kroniske smerter?
Smertetyper
Pasientgrupper
Læringsmekanismer og kroniske smerter
Atferdsfaktorer
Operant Betingingsmodell for kroniske smerter
Grunnleggende prinsipper
Utredning Gule flagg
Behandling
Før behandlingstart/evalueringsfase
Effekt av operante prinsipper i behandling
Smertefrykt, unnvikelse og eksponering
Referanser
KAPITTEL 19 LÆRINGSBASERT RUSBEHANDLING
Hva er læringsbasert rusbehandling?
Konkret avgrenset og definert målatferd
Tilrettelegging av individuelle, positive konsekvenser av rusfrihet
Trening i å takle situasjoner som trigger rusmiddelbruk
Utarbeiding og bruk av en spesifikk atferdsavtale
Bakgrunn i eksperimentelle studier
Tidlig utvikling av LBR
Resultater
Videreutvikling av LBR
Kontingente versus nonkontingente goder
Noen pasienter kommer ikke i kontakt med forsterkningsbetingelsene
En del pasienter har tilbakefall
Intervensjonen kan være upraktisk
Videre utfordringer
Spriket mellom forskning og praksis
Behandlingsmanualer
LBR-prosjekter i Norge
Konklusjon
Referanser
KAPITTEL 20 ANVENDT ATFERDSANALYSE MED SOSIALE SYSTEMER
Et tilbakeblikk på atferdsanalytisk familiebehandling
Ferdighetstreningsprogrammer for foreldre
Nyere programmer - fokus på familiesamspill og familiens relasjoner til omverdenen
Funksjonell familieterapi (Functional Family Therapy)
Ungdomsfokuserte programmer
Psykoedukative tilnærminger til familier med psykiatriske pasienter
Fokus på større sosiale systemer - anvendt kulturanalyse
Endring i makrokontingenser: to eksempler fra USA
Enablement og empowerment av familier
Individuals with Disabilities Education Act (IDEA)
Positive Behavioral Interventions and Support (PBIS)
Anvendt kulturanalyse og Positive Behavioral Interventions and Support
Mot funksjonell systemanalyse
Funksjonell systemanalyse - et felles eksperimentelt samarbeid
Referanser
KAPITTEL 21 ET SELEKSJONSPERSPEKTIV PÅ ATFERDSENDRING OG LÆRING I SYSTEMER
To perspektiv fra et atferdsanalytisk ståsted
Fordeler ved en atferdsanalytisk tilnærming til organisasjonsatferd
Seleksjon og utvikling av kulturer
Mot et utvidet seleksjonsperspektiv
Beskrivelser av atferd på ulike reduksjonsnivåer - metodiske overveielser
Endringer i samfunns- og arbeidsliv - noen konsekvenser for faglig tilnærming
Konklusjon
Referanser
KAPITTEL 22 ANVENDT ATFERDSANALYSE I NORGE
Atferdsanalyse og behaviorisme
Anvendt atferdsanalyse
Anvendt atferdsanalyse i Norge - en timeglassformet historie
Atferdsanalysens resepsjons- og overlevelseshistorie
Svakheter, ønsker og prediksjoner
Referanser
KAPITTEL 23 ATFERDSANALYSEN: HVOR GÅR VI?
Nyere trender i atfedsanalysen
Det atferdsanalytiske manifest
Har atferdsanalysen lyktes i å løse grunnleggende problemer i menneskets liv?
Hvor bør vi gå?
Avslutning
Referanser
OM BIDRAGSYTERNE STIKKORD
Digitalt tilrettelagt og levert av © DnBB AS