Keplerkoden
Velg blant 2,6 millioner titler

Lars Keplers identitet skulle holdes hemmelig, men med en roman som ble en øyeblikkelig bestselger, gled Sverige inn i massehypnosen. Det gikk sport i å finne ut hvem som sto bak pseudonymet.

Tekst: Børge Skråmestø

I mars 2009 mottok det svenske forlaget Bonnier manuskriptet til romanen Hypnotisøren av Lars Kepler. Kepler var et pseudonym. Men Bonnier fikk, etter at boka ble antatt, selvsagt vite hvem som hadde skrevet den - og utbetalte da ni millioner kroner i forskudd! Man trenger ikke være rakettforsker for å trekke konklusjonen at Kepler verken kunne være debutant fra det store intet eller hvem som helst.

"Kan du knekke Keplerkoden?" spurte Aftonbladet sine lesere i juli i fjor. Da var Hypnotisøren allerede blitt en rekordsuksess. Avisen kunne presentere et ekslusivt e-postintervju med forfatteren, hvor utstudert lite ble avslørt: "Ikke engang mine nærmeste vet hvem jeg er når jeg sitter foran datamaskinen. De ser meg selvsagt foran dataen ganske ofte, men de har ikke peiling på hvem jeg er når jeg sitter der," skrev Lars Kepler sånn passe mystisk til avisen.

"Man trenger ikke være rakettforsker for å trekke konklusjonen
at Kepler verken kunne være debutant fra det store intet eller hvem som helst"

Og avisa spurte leserne sine hva de trodde. Den listet opp enn rekke forfatternavn som folk kunne stemme på. De fleste leserne holdt en knapp på den svenske kriminologen og forfatteren Leif GW Persson. Ham var det ikke. Heller ikke John Ajvide Lindqvist, som danske Berlingske Tidende utpekte. Og både en gretten Jan Guillou og en forbannet Henning Mankell måtte krype ut fra sine respektive skrivestuer og dementere ryktene om at den mystiske Lars Kepler skulle være en av dem.

Foto: CappelenDamm/ Anna-Lena AhlströmOpprullingen
Men det var da Aftonbladet i begynnelsen av august begynte å "följa pengarna" at det ble fart på sakene. Et nytt bokselskap, Green Eyes Fiction, hadde sett dagens lys. Å opprette et selskap koster penger, og de som sto bak, var forfatterparet Alexander Ahndoril og Alexandra Coehlo Ahndoril. Alexander Ahndoril er for oss nordmenn mest kjent for den kritikerroste og skandaleombruste romanen Regissøren fra 2006, som omhandler Ingmar Bergman. Alexander har en bror som er hypnotisør.

Kona Alexandra debuterte i 2003 med romanen Stjärneborg, som omhandler den danske vitenskapsmannen Tycho Brahes livsgjerning. Og han som etterfulgte Brahe som keiserlig matematiker i Praha i 1601, var Johannes Kepler. Dessuten: Alexandra, som er svensk-portugisisk, er også doktorand ved Universitetet i Stockholm. Der jobber hun med en avhandling om den portugisiske forfatteren Fernando Pessoa. Han er kjent for sin utstrakte bruk av heteronymer, det vil si en fiktiv dikterpersonlighet skapt av en forfatter.

Avisen var definitivt på sporet. Aftonbladets journalist kastet seg i bilen og kjørte til parets sommersted på den svenske vestkysten for å konfrontere dem med indisiene. Han slapp ikke over dørstokken. Alexander sa at han og kona var i ferd med å legge seg og at de heller kunne snakke om dette i morgen. Alexandra sto halvt gjemt bak døren og ropte et telefonnummer ut til journalisten som han kunne ringe neste dag.

Påfølgende dag tikket det inn en pressemelding fra Bonnier til Sveriges avisredaksjoner hvor Alexander Ahndoril og Alexandra Coehlo Ahndoril forklarte pseudonymet slik: "Utgangspunktet for Hypnotisøren var at vi begge to elsker spenningslitteratur og film. Pseudonymet Lars Kepler oppsto i samme øyeblikk som vi bestemte oss for å forsøke å skrive sammen. Vi ville skille dette nye forfatterskapet fra våre egne. Siden vi ønsket å bli vurdert uten forutinntatte meninger, ble manuskriptet sendt anonymt til forlaget."

I løpet av 2010 vil Svensk Film begynne innspillingene av filmen basert på romanen. SF har også opsjon på de to andre bøkene, da Hypnotisøren er første bok ut i en planlagt trilogi. I juli 2010 kommer bok nummer to ut på svensk.

 

Publisert: 16-FEB-10
Velg blant 2,6 millioner titler