Guddommelig suksess
Velg blant 2,6 millioner titler

Krimdronninger er det for mange av. Kaaberbøl og Friis vil heller bli krimgudinner.

Tekst: Marius Aronsen, redaktør i Bokklubben Nye Bøker

Den suksessfulle ungdomsbokforfatteren Lene Kaaberbøl var med på et talenutviklingsprogram. Der fikk hun veldig god kjemi med coachen sin, Agnete Friis. Så god at de sammen begynte å drodle videre på utgangspunktet til en fæl fortelling som hadde begynt å spire inne i Lenes hode. Der hadde hun nemlig et bilde av en naken, men levende gutt i en koffert stående på København  Hovedbanegård.

Og som den erfarne forfatteren Kaaberbøl er, visste hun "at når slike bilder ikke vil forsvinne fra netthinnen, skal man stoppe opp og høre etter. For da er det en fortelling der." Det lignet ikke på noen barnefortelling, men det fikk den nydannede forfatterduoen til å dra til Litauen for å undersøke detaljene fortellingen ville trenge. Og research er en av de styrkene journalistutdannede Friis kunne tilføre det skrivende partnerskapet med den millionselgende fantasyforfatteren Kaaberbøl. Men sistnevnte sier at de ligner hverandre i stil. Hver gang hun så noe Friis hadde skrevet, tenkte hun at slik ville hun også ha gjort det: "Og vi har lyttet så godt til hverandre at ingen kan se hvem som har skrevet hva."

Kriminallitteratur og samfunnsengasjement
Lene Kaaberbøl. Foto: Lars Bonde/Gyldendal. Agnete Friis. Foto: Ole Bo Jensen/GyldendalSiden begge forfatterne har vært innom fantasysjangeren, inneholdt tidlige utkast av Gutten i kofferten hightech-elementer som hjernetransplantasjon og underjordiske laboratorier. I et intervju med Information forteller de at de landet på det realistiske fordi: "Man kan ikke gi inntrykk av at en gåte løses med logikk, for så til slutt si: forresten, det var overnaturlig. Det er jo lureri."

Krimlitteraturens opplagte mulighet til å vise engasjement for samfunnet, har vært en klar årsak til forfatternes valg av sjanger. De skildrer både fæle fenomener og ublue mennesketyper som gror godt uten at samfunnet ser ut til å bry seg. "Når lesere vil ha en god historie - og ikke bare pliktlesning - så tar de en god krim. Men når en bok så blir en suksess i brede lag, trivialiseres den straks av den litterære kulturen, som er et relativt lite kretsløp."

Forfatterne ser at en smalere litteratur, som ofte skildrer indre personlige konflikter, belønnes med mer prestisje og anseelse, men de tror ikke at den nødvendigvis er den som blir stående: "Dickens og Melville var ikke høypannet litteratur, men det er slike som dem vi går til når vi vil se en skildring av samtiden deres."

Heltinne som løfter blikket
Gutten i kofferten er et forfriskende innslag i det nordiske krimsamveldet. I Danmark var det mange anmeldere som var inne på at romanen tilsynelatende skulle skulle settes i den litt nedlatende båsen "hverdagsrealistisk femikrim". Men så passer det likevel ikke helt. Perspektivene er større, og heltinnen, Røde Kors-sykepleieren Nina Borg, sliter ikke med det typiske problemet med å få familie og karriere til å gå opp. Hun har sin gode familie, men har blikket også mot noe større og villere, som en anmelder skrev. De to forfatterne var også veldig uenige om hvor mye følelser Nina skulle uttrykke. Agnete Friis var sterk motstander av en helt som gråt i tide og utide. Det ble det heller ikke.

Prisvinnende bestselger
Da boka kom ut, sa Kaaberbøl og Friis at de ikke ønsket å høre betegnelsen "krimdronninger" om seg selv, for alle som får et ok opplag med en krimroman er krimdronninger. "Vi vil gjerne være krimgudinner," spøkte de, mens de egentlig ønsket å bli tatt seriøst som krimforfattere og få mange lesere. Ønskene ble oppfylt: Gutten i kofferten fikk prisen for beste spenningsroman i 2009 og ble en bestselger som oversettes til en rekke språk. Bok nummer to om Nina Borg er akkurat lansert i Danmark. Da er vel gudinnestatus innen rekkevidde?

Kilder:
information.dk
Berlingske Tiderne/kpn.dk
litteratursiden.dk
søndagsavisen.dk

Publisert: 05-MAR-10
Velg blant 2,6 millioner titler