Angrep ved daggry

Mange av oss har glemt hvor sentral Narvik var i verdensnyhetene i april 1940; kanskje har vi heller aldri forstått det. Slaget om byen skulle strekke seg over to måneder etter overfallet på Norge 9. april. Trefningene ble utkjempet på sjø og land, og kom til å få store konsekvenser, selv om de dessverre ikke oppfylte Winston Churchills forventning om at en seier i Narvik kunne «hindre det veldige blodbadet som vil oppstå når hovedarmeene støter sammen».

Jacobsens tredje
Dette er tredje bok i Alf R. Jacobsens serie om aprildagene 1940. De to første, Krysseren Blücher og Kongens nei, var preget av høy temperatur og uhyre solid kildearbeid. Det gjorde dem til store leseopplevelser. Angrep ved daggry følger i samme spor. Forfatteren vever et tett og rikt bilde, der historisk oversikt møter enkeltpersoners skjebnesvangre avgjørelser. Forfatteren veksler mellom å følge dramatikken med norske, britiske og tyske blikk. Det er storartet historieskrivning, mer spennende enn de aller fleste thrillere. Viktigere enn spenningen: Disse tre bøkene gir en unik, samlet framstilling av noen av de viktigste døgnene i norsk historie; timene da Norge plutselig befant seg midt i verdenshistoriens største konflikt.

Kampen om malmen
Angrep ved daggry følger de dramatiske hendelsene i og ved Narviks havn den 9. og 10. april 1940. Alf R. Jacobsen tar ingen snarveier i fortellingen. Før det smeller, blir leseren kjent med tyske, britiske og franske vurderinger. De to sistnevnte var allierte, men det så ikke alltid slik ut. Fransk politikk «minnet i perioder mest om en tragikomisk såpeopera», skriver Jacobsen med karakteristisk temperament. Hva var det med Narvik som fikk Hitler til å angripe byen, og briter og (etter hvert) franskmenn og andre til å komme Norge til unnsetning? Svaret er malm. Jernmalmen fra Nord-Sverige, skipet ut fra Narvik, dekket i 1939 rundt 60 prosent av Nazi-Tysklands behov for stål til skipsplater, kanonløp, pansertårn og annet krigsmateriell som krevde harde legeringer. Etter at krigen brøt ut, ble det maktpåliggende for britene å stanse denne malmtransporten. Alf R. Jacobsen siterer daværende marineminister Winston Churchill på at «En effektiv stans av jernmalmtrafikken fra Narvik fremstår som en av krigens hovedoperasjoner.» Intet mindre.

Sjanseløse panserskip
Boka følger oppbyggingen mot de første trefningene nærmest minutt for minutt. Leseren får del i vurderingene til sentrale offiserer på britisk, tysk og norsk side; britisk minelegging, tyskernes seilas mot Narvik, og et dårlig forberedt norsk forsvar.  Så smeller det på havna. I løpet av minutter er de norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» senket, og 276 besetningsmedlemmer drept. Det er enda en versjon av David mot Goliat, men denne gangen taper David. De 40 år gamle panserskipene var i realiteten «sjømilitære relikvier som hørte hjemme på historiens skraphaug», slår Jacobsen fast. Britene gikk straks til motangrep. Langt flere skip skulle bli senket og langt flere mennesker drept før det hele var over.  Bokas tittel er inspirert av kaptein Bernhard Warburton-Lee, førstemann til å angripe de tyske krigsskipene i Narvik havn. Også han skulle få betale krigens pris.