Presentert av Bente Einan Eriksen

Det unge jødiske ekteparet Benzel og Sara Braude fra Litauen bosetter seg på Grünerløkka i Oslo i begynnelsen av 1900-tallet. De får fire barn og strever hardt for å få endene til å møtes. Hun syr for ulike butikker mens barna krabber på gulvet i den knøttlille leiligheten. Han er såkalt omreisende i handel, men åpner etter hvert egen kjøttbutikk. I Marte Michelets bok følger vi en helt vanlig jødisk familie i Oslo, fra de etablerer seg i Øvre gate fram til det forferdelige skjer - den største forbrytelsen i norsk historie. Vi følger også frontkjempere, statspolitiet og de nazistiske byråkratene som gjorde den norske jødeutryddelsen mulig.

Mistenksomheten øker
I 1924 kunne man lese i Aftenposten: «vi oversvømmes av alle lands jøder, særlig russiske. De kommer ind som sildestim. De sætter sig fast over hele byen. Det er snart ikke en fruktbutikk, et utsalg av brukte klær, et lager av klokker og andet kram uten at det står en plirende jøde bak disken ...» Antisemittismen hadde gode kår i Norge. På dette tidspunktet befant det seg under 1000 jøder i Norge, altså en forsvinnende liten andel av befolkningen, men de ble likevel lagt godt merke til i bybildet i Oslo og i Trondheim. Mistenksomheten mot utlendinger er eskalerende, og særlig mot dem uten norsk statsborgerskap. De var ikke bare fremmede, de kunne være spioner for fremmede makter, og ingen visste hva de egentlig hadde i sekken sin!

Terroren starter
På Oslos beste vestkant vokser Stian Bech Jr. opp. En gutt som er flink på skolen, men stadig havner i trøbbel. Etter å ha forsøkt å presse penger fra sin egen far, blir han utestengt fra familien. Dermed er de lyse framtidsutsiktene i fritt fall, og livet skifter retning. Han kommer til å omtale seg selv som «Norges verste nazist». Hans veier skal komme til å krysse familien Braudes. Hendelsene i Tyskland og Østerrike natten mellom den 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, sendte sjokkbølger også til jødene i Norge. Terroren hadde begynt. I Norge forsøkte jødene å hjelpe dem som flyktet fra Hitlers regime, men norske myndigheter var ikke akkurat villige. Fremmedpolitiet i Oslo var redd man skulle ende opp med en jødekoloni ... I løpet av 1930-tallet tar Norge imot kun 500 jøder på flukt. Hitlers styrker på norsk jord i april 1940 er en sjokkartet opplevelse for familien Braude. Jødene i Norge hadde følt seg trygge, og de var dessuten så få i landet at tyskerne umulig kunne se på dem som et problem, trodde man. Tilværelsen blir forferdelig, ja, verre enn familien noen gang hadde forestilt seg. Norsk holocaust-historie er sparsomt framstilt. Det finnes for eksempel ikke ett foto fra da norsk politi arresterer norske jøder og frakter dem bort. Vi må aldri glemme, men svært lite har blitt gjort for å huske. Med denne boka vil Marte Michelet endre på dette.