Dommernes krig
«En bok som gjør vondt å lese, som viser at våre grunnpilarer sitter løst når råskapen tar over.»
Bjørn Sigurd Larsen, Trønder-Avisa
399,- Spar: 36,-
I desember 1940 la dommerne i Høyesterett kollektivt ned sine verv, mens dommerne i underrettene fortsatte. Nazistene opprettet Folkeretten og særdomstoler, og de tyske domstolene fikk også betydning for rettsanvendelsen her til lands.
Retten og juristene regnes gjerne som konservative krefter i samfunnsutviklingen. De verner om det bestående, men samtidig brukes lovgivning og håndhevelse av lovene som instrumenter når samfunnet skal omformes. Slik var det også i Norge under andre verdenskrig.
Detaljer
- Forlag
- Pax
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Bokmål
- Sider
- 302
- ISBN
- 9788253038087
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2015
- Originaltittel
- Dommernes krig
- Format
- 16 x 22 cm
Anmeldelser
«En bok som gjør vondt å lese, som viser at våre grunnpilarer sitter løst når råskapen tar over.»
Bjørn Sigurd Larsen, Trønder-Avisa
«Boka gir et dystert rettsfilosofisk perspektiv, der ideen om den uavhengige dommeren som vårt vern mot diktatur blir kraftig utfordret.»
Marte Michelet, Dagbladet
«Hans Petter Gravers granskning av dommerstanden fører til oppsiktsvekkende resultater for både forfatter og anmelder.»
Espen Søbye, Morgenbladet
«Hans Petter Graver skriver overbevisende om lojale dommere i autoritære regimer, med utgangspunkt i norske dommere under okkupasjonen.»
Synne Corell, Dagens Næringsliv
«Gravers viktige bok [gjev] ikkje berre innsikt i det faktum at rettsstatlege institusjonar har avgrensa evne til å verna utsette grupper mot politiske stormar. Ho fungerer òg som ein meir allmenn illustrasjon på det grunnleggjande dilemmaet alle opposisjonelle må ta stilling til: Er det best å bryta tvert, når det gjer at ein misser høvet til å påverka direkte? Og dersom ein vel å bli verande «innanfor»: Bidreg ein i realiteten meir til å halda oppe systemet enn til å undergrava det?»
Øystein Hetland, Dag og Tid
«'Dommernes krig' er like mykje eit innlegg i dagens samfunnsdebatt som eit historieverk. Boka bør få klassikarstatus.»
Eirik Holmøyvik, Klassekampen