På æren løs

krigen, litteraturen og æresretten

; Espen Søbye ; Kjartan Fløgstad

«Det er blitt en interessant, grundig og ikke minst velskrevet bok som ikke levner mye tvil om hva forfatterne mener. Nemlig at både æresretten og dens dommer var helt på sin plass, og at det ikke finnes noe grunnlag for at man i dag skal beklage det som skjedde etter krigen.»

, VG Terningkast 5
Den 10. april 1940 brøt tyske soldater seg inn i Aschehoug forlag og beslagla Hermann Rauschnings nazikritiske bok Hitler har sagt det. Samme dag gikk tyske patruljer gjennom Oslos bokhandler og inndro Rauschnings bok, samt to andre svartelistede titler. Les mer
Vår pris
218,-
Spar
31,-

Veil. pris: 249,-  (E-bok)
Tilgjengelig umiddelbart etter kjøp
Min side | Bokkilden-app | Kindle

Er du interessert i historiebøker ?
Bli med i fordelsklubben Vår historie.

Vår pris: 218,-
Spar: 31,-

Veil. pris: 249,-  (E-bok)
Tilgjengelig umiddelbart etter kjøp
Min side | Bokkilden-app | Kindle

Er du interessert i historiebøker ?
Bli med i fordelsklubben Vår historie.

Om boka

Den 10. april 1940 brøt tyske soldater seg inn i Aschehoug forlag og beslagla Hermann Rauschnings nazikritiske bok Hitler har sagt det. Samme dag gikk tyske patruljer gjennom Oslos bokhandler og inndro Rauschnings bok, samt to andre svartelistede titler. Det var begynnelsen på den nazistiske litteraturpolitikken i Norge under andre verdenskrig.

I årene som fulgte sto tyskerne og det norske NS-regimet bak sensur, fengsling av forfattere, nazifisering av forlag - og storstilte utgivelseskampanjer av ideologisk «godkjente» bøker. Mange norske forfattere gjorde motstand. Andre sluttet seg til nasjonalsosialismen, eller bisto kulturpolitikken deres. Hvordan skulle man håndtere denne virkeligheten etter krigen? I mai 1945 ba Hjemmefronten Forfatterforeningen og de andre kulturorganisasjonene om å gjennomføre et oppgjør blant medlemmene. I desember 1945 forelå dommen fra Den norske Forfatterforenings Æresrett: 18 medlemmer ble varig ekskludert fra foreningen på grunn av NS-medlemskap - mens 17 medlemmer fikk eksklusjoner, karantener, bøter eller reprimander av andre årsaker. Blant disse siste var viktige navn i norsk litteraturhistorie som André Bjerke, Alf Larsen og Herman Wildenvey.

I denne boka har Tore Rem, Espen Søbye og Kjartan Fløgstad undersøkt bakgrunnen for Æresrettens dom: Hvilken rolle spilte litteraturen i Norge under krigen? Hvordan preget den nazistiske kulturpolitikken det litterære feltet? Fantes det en nøytral litteratur? Og hvordan framstår prosessen i Æresretten i lys av etterkrigsoppgjøret ellers? På æren løs er en viktig kartlegging av en avgjørende, men lite kjent del av norsk litteraturhistorie - og en utforsking av litteraturens politiske rolle, både under diktaturet og i det demokratiske samfunnet.

Fakta

Hvordan lese denne e-boka?

Anmeldelser

«Det er blitt en interessant, grundig og ikke minst velskrevet bok som ikke levner mye tvil om hva forfatterne mener. Nemlig at både æresretten og dens dommer var helt på sin plass, og at det ikke finnes noe grunnlag for at man i dag skal beklage det som skjedde etter krigen.»

, VG Terningkast 5

«... et formidabelt verk ... det virker svært veldokumentert og saklig. (...) Det kan anbefales å lese innledningskapittelet om igjen etter at man har tatt inn i seg hele den høyst leseverdige bokas apparat av dokumentasjon og analyser.»

, Dagbladet Terningkast 5

«'På æren løs' er spennende som en krim: Hvordan kom Æresretten fram til sine dommer i 1945? Hvordan kunne Forfatterforeningen snu 180 grader og beklage det hele i 2018? (...) tilfører historien farge og mening, både den som foregikk for 75 år siden, og den som foregår nå»

, Klassekampen

«Forfatterne understreker selv at de her gjør et tidligfase-arbeid, ettersom det finnes lite forskning på feltet. De har likevel materiale nok til med tyngde å kunne fastslå at den norske æresretten var mindre streng enn tilsvarende organer i Danmark, Frankrike og Tyskland. Det er et særdeles viktig funn som innebærer at Den norske Forfatterforening med sin unnskyldning i prinsippet underkjenner et krigsoppgjør flere europeiske kunstnerorganisasjoner i 1945 mente var nødvendig»

, Aftenposten