Torturert og tatt som gissel

gåten Ingeborg Holm : dokumentar

«Det bi ailler fred på jorda så læng nån e oinnertrøkt og fattig.»

Dette var Ingeborg Holms mantra. Men hvem var hun? Ei ungjente som i 1913 reiste til det «røde» Trondheim. Hun kom fra Bindal på Helgelandskysten. Les mer
Vår pris
399,-

(Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Innbundet
Legg i

Er du interessert i historiebøker ?
Bli med i fordelsklubben Vår historie og få fordelspris kr 339,-

Storkunde?
Vi gir kvantumsrabatt! Les mer

Innbundet
Legg i
Vår pris: 399,-

(Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Er du interessert i historiebøker ?
Bli med i fordelsklubben Vår historie og få fordelspris kr 339,-

Storkunde?
Vi gir kvantumsrabatt! Les mer

Om boka

«Det bi ailler fred på jorda så læng nån e oinnertrøkt og fattig.»

Dette var Ingeborg Holms mantra. Men hvem var hun? Ei ungjente som i 1913 reiste til det «røde» Trondheim. Hun kom fra Bindal på Helgelandskysten. En huspost ventet, men det ble en kortvarig affære. Det var hermetikkindustrien som lokket. Et samfunnsengasjert, politisk bevisst og spennende menneske trer fram. Bedre arbeidsforhold, lønn og kamp mot «nutidens pest», arbeidsløsheten, blir hennes hverdag. Da Hermetikkarbeidernes fagforening feiret 25-årsjubileum i 1948, sa daværende formann: «... en spesiell honnør til Ingeborg Holm som var foreningens formann i de vanskelige årene 1930 til 1936.»
2. februar 1945 kommer Ingeborg hjem fra nattarbeid på jernbanen. Her venter Gestapo. Øverstkommanderende og en av Gestapos farligste menn, Gerhard Flesch, påstår at hun leder en motstandsgruppe. Stemmer dette? Og hva venter henne på Misjonshotellet Trondheim? Trondheims innbyggere kan begynne feiringen 8. mai 1945. Men ikke Ingeborg. Hun blir, som eneste kvinne, tatt som gissel av den beryktede Gestapoagenten Henry Rinnan. Familien frykter det verste for Ingeborg.

Ingeborg Holms historie er et bidrag til å løfte en fagforeningsleder, kommunist, krigsmotstander, krigsfange og kvinne fram i lyset. Etter krigen fortsetter renholdsarbeideren og fagforeningskvinnen i NSB, til tross for de skadene hun pådro seg. Takken hun får fra norske myndigheter er en kamp gjennom 30 år for å få innvilget krigsinvalidepensjon. Hvorfor har hun vært så ukjent for oss?

Fakta