– Et lite hakk bedre enn Den Eldste. Paolini skriver greit nok, men handlingen blir for tynn. Hva er egentlig Eragons mål? Dragen Safira hjelper ham med alt, noe som får den unge drageridderen til å virke veldig hjelpeløs. Dessverre er denne boka full av klisjeer, noe som ikke gjør den veldig spennende. Jeg kunne nesten gjette meg til deler av den før jeg hadde lest den. Dette er egentlig veldig synd, for som yngre elsket jeg 'Eragon' og 'Den Eldste'. Hadde virkelig håpet Paolini hadde forbedret seg - han har tross alt skrevet siden han var 15 år. Likevel, har man lest de to første, vil man jo selvfølgelig lese de siste bøkene også. Helt grei bok.

– Og den skuffer heller ikke! "Brisingr" er tredje, og skulle vært siste bok i "Arven"-serien, hadde det ikke vært for at forfatteren valgte å gjøre det om til to bøker for å ikke haste gjennom dem. Det er jeg utrolig glad for! I "Brisingr" reiser Roran og Eragon ut for å redde Katrina, Rorans kjæreste, fra riket. Boken går inn på hvor vanskelig det er å holde løfter når alle trenger hjelp, men også hvor vanskelig det er å la være å love noe, når løfter er det eneste en har å gi. En kjempefin fortsettelse på en annerledes fantasy-serie som jeg gleder meg veldig til å lese en gang til!

– Dette er en bok som griper deg fra første side og som ikke slipper deg før lenge etter at den er ferdig. "Brisingr" skulle være slutten på debuttrilogien til Paolini, men det skal nå komme en fjerde. Hvis man ikke vet at det kommer en fjerde bok, vil det virke som om historien ikke har nok framgang, men det er fortsatt en sterk bok med et rikt beskrevet univers med mange detaljer. Det holder seg unna for mye føleri og er også språkmessig mye sterkere enn "Eragon". Hverken fantasyentusiaster eller andre lesere vil bli skuffet over denne boken, den er fantastisk.

– "Brisingr" er tredje bok i Arven-syklusen (fire bøker), før Arven-trilogien. "Brisingr" fortsetter der "Den eldste" slapp: Eragon og Safira legger ut på en reise med Eragons fetter Roran, for å befri Katrina og Slogum fra Ra'zakenes klør. Det viser seg imidlertid at heller ikke denne reisen blir uten komplikasjoner ... Begynnelsen syns eg var litt "tam", uten liv. Det blir litt for mykje mimring til at eg greier å leve meg inn i historia, men etter et par sider kjem det seg og spenninga overtar med et godt grep. Boka har god flyt og godt innhold og eg kan ikkje anna enn å glede meg til fjerde bok.

– Christopher Paolini har blitt en kjent mann ved å skrive en trilogi innen science fiction. Nå skal man ikke forvente noe nytt og annerledes hver eneste gang, men jeg mener man kan forvente et snev av originalitet, noe man ikke finner mye av i denne boken. Alt er til stede, kampen mot ondhet, snille barn som ofrer alt og dyr som kan snakke og er både skumle og snille på samme tid. For all del, unge barn vil nok falle for denne serien, men for oss som krever litt mer av bøkene vi leser, er ikke dette mye å juble for. Ikke en videre stor anbefaling ...