– Jenta i veggen
Jenta i veggen
"Gripende beretning (...) Lindahl grundig og god (...) innsikt i Hitlers maktovertagelse, Krystallnatten, krigsutbrudd, de norske nazistene, konsentrasjonsleirene, Tysklands fall."
Dagbladet
I Trøndelag skjulte en ung jente seg inne i en vegg fra 1942 til 1945 fordi hun var jødisk. Sterk og hittil ukjent historie om Norges egen Anne Frank - obligatorisk lesning! Les mer
Norges Anne Frank
I Trøndelag skjulte en ung jente seg inne i en vegg fra 1942 til 1945 fordi hun var jødisk. Sterk og hittil ukjent historie om Norges egen Anne Frank – obligatorisk lesning!
‘Jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne å skrive, men jeg skal prøve. Jeg heter Betzy Haug-Rønning, født 1/7 1919, på E.C. Dahls stiftelse i Trondheim, med fødenavnet Rosenberg. Jeg er jødisk.’ Dette var begynnelsen på den historien Betzy skrev ned da hun var 79 år gammel. Hun etterlot seg en skremmende fortelling om hvor ille det kan gå hvis man tillater seg å vurdere enkelte mennesker som mer verdt enn andre. Denne problemstillingen er stadig aktuell.
Ung i Trondheim under krigen
Betzy Rosenberg bodde sammen med sin storfamilie i Trondheim da krigen startet. Hun gikk på Singsaker skole, som var ganske ny. En stund lyktes familien Rosenberg med å holde en lav profil, sånn at de ikke tiltrakk seg nazistenes oppmerksomhet. Men høsten 1942 begynte politiet å samle sammen alle jødene i Norge. De skulle sendes med skipet Donau, til Tyskland. Ingen visste helt hva som ventet dem, men de fleste skjønte nok at det ikke kunne være noe bra. Betzy slapp unna ved et lykketreff. Da politiet kom for å hente familien, ropte de opp navnet på en allerede avdød tante. Navnet til Betzy sto ikke på lista. Mens politiet prøvde å finne ut hva som hadde skjedd, klarte Betzy å komme seg ut på landet, og søkte tilflukt hos en ung mann hun kjente, Arne.
På Strandly
Arne var en god håndverker. På familiens gamle seter klarer han å bygge en falsk vegg. Bak veggen blir det et lite rom der det er mulig å skjule seg. Når det kommer folk i nærheten av setra må Betzy skynde seg inn i veggen. Gulvflaten er 50 × 65 centimeter, og det er ikke god plass. Mens det er folk på setra kan hun ikke røre seg. Selv om kroppen har dovnet bort, merker hun smerten godt. Rommet i veggen pg god hjelp fra snille mennesker reddet livet til Betzy. I to og et halvt år var hun kun innendørs, og ofte inne i veggen. I nabohytta holdt nazistene fester, og selv Henry Rinnan, leder for den beryktede Rinnan-banden kunne dukke uventet opp.
Levende historietime
Betzy mistet ungdomstida si, men reddet livet. Resten av familien ble deportert til konsentrasjonsleiren Auschwitz.Fortellingen om Betzy er også fortellingen om nazistenes menneskesyn og om Holocaust, og om krigen i Norge. Boka gir en god innføring i hvordan Hitler trengte en syndebukk etter det sviende nederlaget etter første verdenskrig. Jødene fikk skylda for alt som var galt – arbeidsledighet, fattigdom og manglende nasjonal stolthet. Ekstremt få norske jøder overlevde krigen. Det er verdt å gjøre seg noen tanker om noe liknende kan få grobunn i dag, gitt at de økonomiske forholdene i Norge forverret seg. Hvordan ser vi på andre mennesker? Dette er en viktig bok.
Detaljer
- Forlag
- Cappelen Damm
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Norsk Bokmål
- Sider
- 220
- ISBN
- 9788202569662
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2018
- Format
- 22 x 16 cm
- Nr
- 8123667
Utdrag
Lytt til utdrag
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herAnmeldelser
"Gripende beretning (...) Lindahl grundig og god (...) innsikt i Hitlers maktovertagelse, Krystallnatten, krigsutbrudd, de norske nazistene, konsentrasjonsleirene, Tysklands fall."
Cathrine Krøger, Dagbladet
«Jenta i veggen» er uhyggelig lesning. På sitt beste puster boken liv i historien og minner oss om at det ikke er altfor lenge siden at mennesker, ikke så ulike oss selv, ble definert som uønsket og sendt til tilintetgjørelse på grunn av sin religion og sitt kulturelle opphav.
Anne Cathrine Straume, nrk.no
"Med «Jenta i veggen» har Lena Lindahl satt en helt ny standard for kildearbeid i sakprosa for ungdom. Boka er som skapt for norske klasserom (...) Heretter vil en ungdomsbok inngå som referanseverk på lik linje med andre historiske kilder om andre verdenskrig."
Guri Fjeldberg, Barnebokkritikk
"En ny stemme i okkupasjonshistorien, og for de som likte Marte Michelets Den største forbrytelsen og Anne Franks dagbok."
BOK365
«Lena Lindahl gjør en solid jobb med en sterk historie om en jødisk familie fra Trondheim og deres møte med Holocaust. Boken presenterer det store bildet av jødeforfølgelser i Europa, Norge og Trondheim, samtidig som det hele tiden også er én persons historie (...) ved å fortelle om verdenskrigen og holocaust fra en ung norsk kvinnes perspektiv, har den potensial til å bli en bruksbok med langt liv i skole og bibliotek."»
Morten Olsen Haugen, Aftenposten
"Stor takk til forfatter og forlag, og alle medvirkende personer og instanser for at denne familiehistorien nå er blitt kjent!"
Paul Odland, Dagen
"Boka er et vern mot hat, diskriminering og fordommer (...) Lena Lindahl (...) forklarer de store linjene, foranledningene, dehumaniseringen som nazistene sto for, spillet. Dette er en bok alle tenåringer bør lese når de går på ungdomsskolen. Vern og holdningsberedskap mot strømninger vi ser i dagens samfunn, er et av de viktigste vernene vi skal sette opp, bygge på og forsterke."
Bjørn Harry Schønhaug, Facebook/Hvite busser
"En historie ikke til å tro, om hvordan en ung norsk kvinne, Betzy Rosenberg, ble gjemt fra høsten 1942 og helt fram til frigjøringen i mai 1945."
Kristine Isaksen, VG
Kunders vurdering
Skriv en vurdering
– Veldig interessant lesing.Det ble spesielt å lese siden jeg personlig kjenner noen av personene i boka. Et stykke norgeshistorie fra krigen. Enkelt språk og lettlest.