Den store sommerfesten nærmer seg, og alle i klassen vil bidra med noe – tør Bart å synge?

Du synes kanskje at Sangen om en brukket nese er en rar tittel på en bok? Mulig det er slik, men alt får sin forklaring. Hovedpersonen i boka heter Bart. Han er 13 og bor sammen med mora si i en bygård som kunne sett nyere ut, men livet blir ikke bedre om man er negativ, mener Bart. Mora til Bart kunne også sett bedre ut - og hun kunne definitivt hatt det litt bedre inni seg også. Bart går på boksing fordi mora vil at han skal bli tøff. Men er det sikkert at boksing er den beste måten å være tøff på?

Hemmeligheten
Bart har nemlig en veldig hemmelig hobby, som ingen på skolen vet om. Det er nesten ingen andre som vet om det heller, av naturlige årsaker. Bart er kjempeflink til å synge, og han liker aller best å synge opera. Men siden det ikke akkurat er vanlig å ha spiller'n full av opera snakker han ikke om musikk på skolen - ikke at han har noen nære venner å snakke med heller, forresten. Men det som gjør syngingen ekstra hemmelig, er at han absolutt ikke tør å synge for noen andre. Han synger bare inne på do, så det er stort sett bare mammaen hans som har hørt ham. Faktisk synes Bart at tanken på å skulle synge for noen andre er såpass skummel at han foretrekker å fortsette på boksingen - selv om han alltid bare tar imot slag, og aldri slår selv.

Den peneste jenta i klassen
I det siste har Bart sittet ved siden av Ada, som er den peneste jenta i klassen - eller muligens den peneste i hele verden. Merkelig nok gidder Ada å snakke med ham, med Bart - og før han riktig skjønner hvordan det gikk til, har han fortalt Ada ALT. Ada klarer til og med å overtale ham til å brenne en CD med sangen sin på - mot at hun lover på tro og ære å ikke fortelle det til noen ... Ada dukker til og med opp hjemme hos Bart, og aldri har leiligheten virket mindre eller oppgangen mer møkkete. Ada lover å ikke fortelle hvordan han har det hjemme også – men vet hun egentlig hvordan man holder på en hemmelighet?

Barts nye liv
Bart vil veldig, veldig gjerne flytte. Han vil at moren skal klare å jobbe og at de får råd til å bo et annet sted. Men moren til Bart er ikke så flink til å gjennomføre ting hun setter seg fore. Derfor bestemmer Bart seg for å gjøre noe med de tingene han kan gjøre noe med. Han tar initiativ til dugnad i den nokså tvilsomme oppgangen, og blir kjent med Geir. Geir har knekk i knærne og sprøytestikk i leggene, men han blir likevel en god venn.

Arne Svingen skriver medrivende om å ta ansvar, og om å omgås andre mennesker på en modig og sjenerøs måte. Bestemor - som er vant til å vanke i litt mer borgerlige sirkler – dukker opp akkurat i tide til å være arbeidsleder på dugnaden. Bart har virkelig røsket opp i livet sitt - men klarer han å gjøre noe med det som virkelig teller - tør han å vise alle på skolen hvem han virkelig er?

Den store finalen
Den store sommerfesten nærmer seg, og alle i klassen vil bidra med noe - tør Bart å synge? Arne Svingen har skrevet en fantastisk roman om å skille seg ut, om å tørre, og om å være sjenerøs overfor sine medmennesker. Mange lesere skulle nok ønske at de hadde litt av Adas pågangsmot og litt av Barts mot - når det virkelig gjelder. Sangen om en brukket nese styrker Arne Svingens posisjon som en av våre viktigste barne- og ungdomsforfattere.

Arnes favoritter
Arne svingen er en av de forfatterne som har turnert mest på skoler og biblioteker. Han er godt kjent med hva ungdom er opptatt av, men har han noen favoritter selv?

Favorittbok:
Charlie og sjokoladefabrikken av Roald Dahl - bøker og vill fantasi blir aldri bedre enn dette.

Favorittfilm:
Apokalypse nå! - har alltid likt krigsfilmer.

Favorittmusikk:
Her må følgende 5 nevnes:
The Clash: London Calling
Bruce Springsteen: Born to run
Neil Young: After the gold rush
The Waterboys: This is the sea
Tom Waits: Closing time.
Jeg kunne også nevnt 20 til.

Hobby:
Musikk!

Drømmereisemål:
Selv om jeg har reist mye, er det alltid steder jeg har lyst til å dra. For eksempel Burma og Bolivia.

Hvem beundrer du?
Folk som ikke gir opp! Mennesker som er positive på tross av all verdens motgang.