– Jenna er 13 år og har en mamma som er kreftsyk. Jenna er både redd og frustrert pga morens sykdom. Samtidig har hun hverdagslige tenåringsproblemer å stri med. Boka handler om Jennas sinne, sorg og avmakt rundt morens sykdom, men vel så mye om å finne sin plass i tilværelsen som tenåring. Om forelskelse, vennskap i endring, det å ikke være kul nok, å ha mindre pupper enn "alle andre", det første kysset, fester og alkohol. Boka har en gjenkjennelsesfaktor både for dem som er tenåringer og dem som har vært tenåringer. Historien har også humor. "I taket lyser stjernene" gir et godt bilde av Jennas tanker, følelser, spørsmål og sinne rundt det å ha en syk mamma. Boka er lettlest, har et muntlig språk og historien er lett å følge. Kan leses fra 12-13 år og langt oppover i alder. Da Johanna Thydell selv var 13 år, døde hennes egen mor av kreft. Hun sier i et intervju at boka ikke er selvbiografisk, men at en del av handlingen er selvopplevd. "I taket lyser stjernene" ble tildelt den svenske Augustprisen for beste barne- og ungdomsbok i 2003.

– Denne boka knuste hjertet mitt. Det var helt sprøtt å plutselig være 13 år igjen, og gjennomgå alle de føleleser en person som ikke lenger er barn, men heller ikke er voksen, må gjennomgå. samtidig er den skrevet med en utrolig modenhet og mykhet som gjør at man virkelig blir glad i personene som det skrives om. Denne boka er faktisk en av de bedre jeg har lest på veldig lenge. Den fanget meg virkelig, og er man et ganske følelsesladet menneske, tror jeg ikke man kan unngå å bli grepet av den.
Det er en vakker fortelling om det å måtte takle sin egen mors sykdom samtidig som man har alle tenårsproblemer å stri med. Anbefales på det sterkeste!

– Vi følger Jenna fra august til januar den første høsten på ungdomsskolen. Hun er flatbrystet, skoleflink, ikke utagerende, og har en kreftsyk alenemamma. Hun er utenfor de kule jentenes verden, og søte Sakke ser ikke hennes vei. Starten er tradisjonell, og det er like typisk at Ulla, den mest kule og utagerende jenta, har en håpløs hjemmesituasjon. Boken er skrevet i subjektiv 3.person, og leseren følger hele tiden Jennas tanker, observasjoner og reaksjoner. Morens død er hjerteskjærende trist, og det samme er deres siste tid sammen.
Forandringene i Jennas liv skaper forandringer i henne selv. Hun vokser fra bestevenninna, og når hun finner en ny venn i den tidligere så foraktede Ulla skjer det på en måte som forandrer dem begge. Jenna ser at hun ikke kan irritere seg over besteforeldrene, de som skal bli "Den nye familien", og hun forstår at også de har sin sorg. Boka åpner med dagbokdiktet "hvis du dør mamma, tar jeg livet av meg", og slutter med "Hvis du dør mamma, da vil jeg fortsette å leve. For deg."
Debutanten Thydell er født i 1980 og vant i fjor den store svenske Augustprisen for denne boka. Det var vel fortjent. I denne kloke ungdomsromanen kjenner jeg ekkoet av Karin Boyes dikt "Ja visst gör det ont", som for eksempel disse ordene "Svårt att vara oviss, rädd och delad."