– Boka handler om Stian og Mia som møtes i et oppkastkyss på en dansk ferieøy. For Stian er det en helt vanlig ferie med familien, han håper riktignok at det blir den siste, men det er ingenting spesielt med den før han møter Mia. For Mia, derimot, er dette en veldig spesiell ferie. Hun vet at det vil bli den siste hun har sammen med begge foreldrene og hun er redd og forbanna. Stian og Mias liv forandrer seg helt i løpet av få feriedager. Jeg var ikke overbevist av denne boka helt i begynnelsen, jeg synes det virket som om forfatterne prøvde for hardt å virke unge. Men etterhvert som jeg leste må jeg innrømme at jeg ble ganske grepet av historien. Begge forfatterne har pent språk med søte og interessante bilder, og selv om noen av karakterene er stereotype, blir man glad i dem. Det går raskt å lese denne boka, så det er ikke noen grunn til at du ikke skal prøve deg på den.

– Settingen er tradisjonell: Gutt og jente møtes i sommerferien og blir forelsket. Fortellervinklingen har vi også sett før: Synsvinkelen alternerer mellom Stian og Mia. Men til tross for at det ikke ligger en original idé bak boken så fremstår den allikevel som særs original med sin varme, humoristiske og såre fortellerstil. Dette er ikke en platt ungdomsroman om sex og kjærlighet. Tvert i mot så er dette en roman som tar ungdommene på alvor. Stian sliter med sin manglende erfaring med jenter, samt med sine teite foreldre. Men etter at Stian blir kjent med Mia oppdager han at Mias liv er preget av et alvor som setter alt annet i skyggen. Mia vet at når som helst nå så kan hele hennes verden falle i grus.
Skildringen av Mia og Stians vennskap og gryende kjærlighet og deres kamp mot livets urettferdighet er vakkert skrevet og vekker ettertanke også hos oss som levde tenårene i et annet århundre...

– Svingen og Uri forteller historien om en forelskelse. Mia og Stian er ca. 14-15 år gamle, og på ferie i Danmark med foreldrene sine når de møtes. De to ungdommene har synsvinkelen i annethvert kapittel, og de ulike passasjene er i tillegg atskilt fysisk ved at skriften i Mias kapitler er satt i blått, mens Stians er i svart. Man kunne kanskje tro at dette er en måte å synliggjøre et svært mye brukt litterært virkemiddel i litteraturhistorien, nemlig skifte av fortellerperspektiv, for et ungt publikum. Men de voksne 'dobbelhistoriene' bruker lignende virkemidler: Lloyd og Rees markerer hvert kapittel med en overskrift som forteller leseren hvem som forteller, mens i Grydeland og Zahls roman bruker de to forfatterne forskjellig målform. Kanskje er det heller et uttrykk for at forlag og/eller forfatterene gjør en 'greie' ut av noe som egentlig er en selvfølge i de fleste moderne romaner, nemlig mer enn én synsvinkel. Og det er jo ikke forbudt. Grunnhistorien er en gammel - og god - traver fra utallige ungdomsbøker og ' filmer, nemlig Sommerforelskelsen. Mia og Stian møtes under høyst uromantiske omstendigheter når Stian plukker opp en snydens full Mia som balanserer på rekkverket til en bro, og han kysser henne til tross for at hun nettopp har kastet opp. Romanen har en humoristisk grunntone, noe som for eksempel kan illustreres med de oppfinnsomt-søte kapitteloverskriftene, som 'Jeg blir en linedanserinne og deltar i et oppkastkyss og Jeg ser jorda rotere og kysser en øreflipp'. Men romanen har også alvorlige understrømmer: Mias mor er døende av kreft, noe Mia reagerer på med sinne og ved å rømme sammen med Stian. Turen går til Hamburg. Når de kommer tilbake etter ett døgn har de betrodd seg til hverandre, mistet alt de hadde med seg, forfalsket Stians pappas kredittkort, hatt sex og Mias mor er død.
Vi finner en kobling mellom seksualitet og skyld i denne historien, slik vi gjør det i et utall sommerforelskelseshistorier. Dette motivet er en gjenganger i ungdomshistorier om seksualitet. Sommeren vi kledde oss nakne, er en super bok, som mååå leses av alle.

– Svingen og Uri forteller historien om en forelskelse. Mia og Stian er ca. 14-15 år gamle, og på ferie i Danmark med foreldrene sine når de møtes. De to ungdommene har synsvinkelen i annethvert kapittel, og de ulike passasjene er i tillegg atskilt fysisk ved at skriften i Mias kapitler er satt i blått, mens Stians er i svart. Man kunne kanskje tro at dette er en måte å synliggjøre et svært mye brukt litterært virkemiddel i litteraturhistorien, nemlig skifte av fortellerperspektiv, for et ungt publikum. Men de voksne 'dobbelhistoriene' bruker lignende virkemidler: Lloyd og Rees markerer hvert kapittel med en overskrift som forteller leseren hvem som forteller, mens i Grydeland og Zahls roman bruker de to forfatterne forskjellig målform. Kanskje er det heller et uttrykk for at forlag og/eller forfatterene gjør en 'greie' ut av noe som egentlig er en selvfølge i de fleste moderne romaner, nemlig mer enn én synsvinkel. Og det er jo ikke forbudt.
Grunnhistorien er en gammel - og god - traver fra utallige ungdomsbøker og ' filmer, nemlig Sommerforelskelsen. Mia og Stian møtes under høyst uromantiske omstendigheter når Stian plukker opp en snydens full Mia som balanserer på rekkverket til en bro, og han kysser henne til tross for at hun nettopp har kastet opp. Romanen har en humoristisk grunntone, noe som for eksempel kan illustreres med de oppfinnsomt-søte kapitteloverskriftene, som 'Jeg blir en linedanserinne og deltar i et oppkastkyss og Jeg ser jorda rotere og kysser en øreflipp'. Men romanen har også alvorlige understrømmer: Mias mor er døende av kreft, noe Mia reagerer på med sinne og ved å rømme sammen med Stian. Turen går til Hamburg. Når de kommer tilbake etter ett døgn har de betrodd seg til hverandre, mistet alt de hadde med seg, forfalsket Stians pappas kredittkort, hatt sex  og Mias mor er død.
Vi finner en kobling mellom seksualitet og skyld i denne historien, slik vi gjør det i et utall sommerforelskelseshistorier. Dette motivet er en gjenganger i ungdomshistorier om seksualitet.
Sommeren vi kledde oss nakne, er en super bok, som mååå leses av alle.