Espen er en av de beste på fotballaget, men gutta rundt ham begynner å lure på om det er noe galt. Han hører stemmer og oppfører seg veldig merkelig. Men ingen gjør noe. Det gjør ikke familien heller. De er vant til at Espen er annerledes. Bare søsteren Sofie blir bekymret - for Espen oppfører seg langt fra normalt.

Denne høsten har Sofie begynt å legge merke til Jonna på laget til Espen - som også har lagt merke til henne. Og hun vil ikke at rare Espen skal ødelegge for henne. Hun vil kysse Jonna på klubbhustrappa uten å måtte tenke på Espen. Hun vil være sammen med jentene på laget: Julie for eksempel, som har skadet kneet og som er forelsket i treneren.

Hvem har tid til å se Espen og hjelpe ham i alt dette?

Anne Østby har skrevet en slags kollektivroman om det å være syk selv om det ikke synes. Om hvordan vi reagerer når det skjer uventede ting med folk rundt oss, og om hva vi velger å gjøre. For er det egentlig min sak?