– "Sugemerket" er en lettlest bok, men den passer helt klart best for jenter i 12-13 års alderen. Språket er lett, og man kan til en viss grad kjenne seg igjen i noen av figurene. Noen ting synes jeg blir tatt litt for lett på, og andre ting synes jeg blir tatt altfor tungt på. Hovedpersonen i boken er en klassisk forvirret tenåringsjente, med alle kvalene og problemene som følger med. Språket er glimrende og tross alle de tunge tenåringskvalene som ligger og lurker bak bokens permer, har språket en lett flyt. Det eneste som er å utsette på boken er en lite kreativ personbeskrivelse, men det finner du ut selv hvis du noengang leser flere enn en av Lindells ungdomsbøker. Boken er nok ikke noe for gutta, og heller ikke for den litt eldre garde. Men leser du den med det i tankene, er den så absolutt verdt en titt.

– Stella elsker Manne. Han er litt av henne. Uten ham er hun aldri hel. Han er åndelig tilstede bestandig. Hver dag! På natten, på dagen, og vi får lese tankene hennes, høre hemmelighetene og sannhetene, for oss kan hun ikke skjule noe, annet enn det forfatteren ikke ønsker at vi skal vite. Vi er der, som en flue på veggen, med alle beskrivelsene notert. Boken har tatt opp et både spennende og pinlig tema, nemmelig hvordan det er å være tenåring, å utforske, å ikke ha venner, å tørre å være seg selv. Mange vil si at boken er ekkel, andre at den er ærlig og varm. Det er individuelt og dette er en bok jeg anbefaler til de litt eldre!

– Dette er en av de få bøkene jeg leste i begynnelsen av tenårene, som jeg faktisk husker. De fleste bøkene om "jente forelsker seg i gutt, men det er mange problemer før de finner hverandre" forsvant fort fra minnet. Men "Sugemerket" festet seg. Kanskje fordi Unni Lindell skriver på en måte 13-åringer liker? Kanskje fordi unge jenter kan kjenne seg igjen i Stellas liv - som usikker ungdom? Eller kanskje fordi det rett og slett er en god bok? Uansett gjorde den inntrykk på en 13-årings sinn, og anbefales absolutt for andre unge jenter - eller gutter - som vil lese om likesinnede.

– Når jeg var rundt 12 år, var dette boka alle jentene i klassen leste, inkludert meg. Den var bra skrevet, syns vi da, og endelig en bok som skjønte oss. I ettertid vil jeg si at boken ikke er fullt så bra som man vil ha det til når en var 12, men det betyr ikke av datteren eller søssteren ikke vil like den, for dette er virkelig en jentebok. Vi får aldri vite akkurat hva som skjedde i rotteleiret når Stella fikk sugemerket, men man skjønner raskt at sugemerket er en metafor for noe mye verre. I tillegg til savnet av moren fører dette Stella til et nervøst sammenbrudd, og hun begynner hos psykolog. Er noen år siden jeg leste den, og husker derfor ikke alle detaljene, men dette er boka som sitter fastprintet i minnet som den beste boka på slutten av barneskolen.