"Enige og troe indtil Dovre falder"

Yngvild og Svein Sæter er far og datter, og området de skriver om, står deres hjerte nært. Det er Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark, pluss mange store og små verneområder som grenser til nasjonalparken. Dette utgjør et særeget og stort rike fra Dovrebanen i øst til fjordene i vest, fra Driva i nord til Lågen og Rauma i sør. De har skrevet om natur og kultur, men mest ut fra personlige opplevinger, i undring og beundring, i stor glede og dyp bekymring. Og de tar på alvor ordene til den legendariske villreinforskeren Terje Skogland: «Min forskning har vist at Dovrefjell har Europas siste intakte høyfjellsøkosystem med genetisk vill fjellrein, jerv og fjellrev.»

Villreinen – et viktig symbol

Snøhettareinen er siste rest av den genetisk opprinnelige europeiske villreinstammen. Arten er et viktig symbol på både høyfjellsnatur og menneskenes evne til å ødelegge den. Av hensyn til reinen, ble nasjonalparken utvidet i 2002, men nå, tjue år seinere, opplever arten dårlige kår. Antagelig skyldes det økt ferdsel.

«Enige og troe indtil Dovre falder.» Det var en erklæring og et kamprop for en ny nasjon, og kan Dovre falle? Ja, mener forfatterne. Det er bare å tenke på de raske, omfattende endringer i det som kalles Europas siste intakte høyfjellsøkosystem. Vernetiltak er nødvendige, men de er ikke tilstrekkelige. I 1986 ble Dovrefjell hardt rammet av radioaktivt nedfall fra atomkatastrofen i Tsjernobyl. Og et varmere klima er en alvorleg trussel mot mange arter innen flora og fauna i dette store, høytliggende fjellområdet. Mange arter har forsvunnet, og mange arter har havnet på rødlista.

Snøhettareinen er siste rest av den genetisk opprinnelige europeiske villreinstammen. Arten er et viktig symbol på både høyfjellsnatur og menneskenes evne til å ødelegge den. 

Historikk og naturvern

Boka gir et rikt bilde av naturen i denne nasjonalparken, men du kan også lese om historiske hendelser fra andre verdenskrig samt om statlige inngrep fra den gang man «ikke visste bedre». Nå visste man at myra var et viktig område for fugler også for 100 år siden. Men likevel valgte man å bygge jernbane som deler Fokstumyra i to. I området rundt Snøhetta ble det anlagt militæranlegg og skytefelt - midt i sårbar natur. Nå skal området være sånn noenlunde restaurert. På Dovrefjell kan man også finne landets eldste boplass. Den er 11 000 år og dukket fram da man tappet ned Reinsvatnet.  Man fant pilspisser, flintkniver, skinnskraper og annet utstyr til reinsjakta. Reinen var viktig for steinaldermenneskene. Den ga mat og klær, bein og gevir kunne brukes til diverse utstyr, og av senene kunne man sy. Fremdeles er det reinsjakt i området, altså er det en 11 000 år gammel tradisjon som lever fortsatt.

Dovrefjell er ei skattkiste. Landskapet, dyrelivet, plantene og kulturminnene er unike. Her finner man Europas siste opprinnelige villrein og spor etter de første menneskene i Norge. Herfra blir fjellreven gjeninnført i norsk natur, hit er moskusen henta etter 30 000 års fravær. Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og andre verneområder sikrer denne skatten. Tilsynelatende. For Dovrefjell er under sterkt og økende press, det samme presset som truer alle norske fjellområder: klimaendringer, kraftanlegg, turisme, hytter, veier. Denne boka er en kjærlighetserklæring og et kampskrift, for fjellet!

Boka er illustrert og skrevet på nynorsk.