– Muligens har vi lest for mange av disse bøkene, og at våre forventninger var skrudd for høyt, men jeg syns ikke denne boken var like fantastisk morsom som de andre bøkene. Likevel, også i denne historien møter vi de store innovatørene, reven og grisungen. De er like oppfinnsomme som alltid. Revens tante på vestlandet beskriver med ord og tegninger en ny automat som tar imot tomme flasker og som sier tut. Dette syns reven og grisungen virker helt fantastisk, bortsett fra at det ville ha vært bedre med fulle flasker, ikke tomme. De starter å konstruere en slik tutomat. Som vanlig i stor dimensjon. Tutomaten kan til slutt ta imot både kaker, sjokolade, brus og tyggis. Deres store planer settes ut i livet, men tutomaten blir ikke like inntektsgivende som de hadde håpet. Men som alltid stikker de av med det lengste strået ... Tegningene er morsomme, og det er ingenting å si på oppfinnsomheten. Likevel syns jeg denne boken mangler den språklige snerten som de andre bøkene har. Jeg gir den en firer.

– Om man har barn eller barnebarn, søsken eller søskenbarn, eller enkelt og greit barn man ønsker å lese til, er Tutomaten den perfekte boken! Boken er en tanke surrealistisk, men likevel uendelig vakker. Handlingen er både rufsete og logisk, som like gjerne kan fungere som en liten lykkepille for både ungdom og voksne. I denne boken har reven mottatt et brev fra sin tante fra vestlandet, de har fått en tutomat i butikken, en flasketutomat som sier tut. Det som gjør at denne boken skiller seg positivt ut, er de levende og sprudlende tegningene og illustrasjonene gjort av Dybvig, der man på mange måter finner assosiasjoner til barns egne måter å fortelle og tegne historier. Dette er en bok som anbefales sterkt!