– Jeg var ikke så begeistret for de to første bøkene i denne serien, men denne boken syns jeg var bedre. Temaet for denne alfabetboken er ulike yrker, fra a til å. Det er lagt vekt på å få til så mange a-ord som mulig i a-bokstaven osv. Alf, allsidig arkitekt. Illustrasjonene inneholder, som man forventer, ord som begynner med bokstaven, eller som har formen som bokstaven. Det øver opp oppmerksomheten å lete etter bokstavene som er gjemt i ulike former i bildet. Jeg syns kanskje noen valg av ord er ganske voksne, men samtidig fins det mange barn som liker å brilljere med litt vanskelige ord. Det kan jo også være et utgangspunkt for samtale om hva ordene betyr. Alle monner drar i leseopplæringen, så boken er vel verd å prøve på en ivrig førsteklassing.

– Denne boka hadde vi virkelig gledet oss til å lese. Illustrasjonene ser morsomme og detaljrike ut, og vesla - som kan alfabetet fra før - elsker å finne igjen bokstavene f.eks. på tastauret. Dessverre var denne boka en eneste stor skuffelse. For det første var ikke hver bokstav gjemt så veldig mange ganger på hver tegning, og enkelte steder er de altfor godt gjemt. Det hadde likevel ikke trengt å gjøre noe. Det som virkelig trekker ned denne utgivelsen er teksten. Boka er en eneste stor firestavelses bonanza, spekket med ord som neppe finnes i vokabularet til den vanlige sjuåring. Operasangeren får f.eks. stående "ovasjoner" Den "celebre cellisten" på C slapper av på "chaiselongen". Frisøren på F er "filatelist" (hva er galt med å skrive "samler på frimerker"?). Er du på jakt etter en god alfabetbok for to- til åtteåringene ville jeg langt heller anbefalt "ABC boka mi" av Kari Grossmann. Den er helt lest i stykker her hjemme. "29 liv" er dessverre et typisk eksempel på en barnebok skrevet kun for å imponere de voksne ...