Kristine Bonnevie

et forskerliv

; Dag O. Hessen ; Thore Lie

I 1912 ble Kristine Bonnevie Norges første kvinnelige professor og ga en hel generasjon kvinner troen på at de hadde en plass i akademia. Les mer
Vår pris
363,-
Spar
36,-

Veil. pris: 399,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Storkunde?
Vi gir kvantumsrabatt! Les mer

Vår pris: 363,-
Spar: 36,-

Veil. pris: 399,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Storkunde?
Vi gir kvantumsrabatt! Les mer

Om boka

For nøyaktig hundre år siden ble Kristine Bonnevie professor i zoologi, og dermed også Norges første kvinnelige professor. Dette til tross for samtidens, og ikke minst farens, oppfatning om at utdanning ikke var noe å strebe etter for unge piker. Med utnevnelsen ble hun en pioner og et forbilde for senere kvinnelige akademikere.

Men Bonnevie var mer enn kun en kvinnelig pionér. I en tid da den moderne naturvitenskap ble formet, var hun også en faglig frontfigur. Hun omgikk vitenskapsmenn og -kvinner som Albert Einstein og Marie Curie, og hun var nær kollega og samarbeidspartner med sentrale internasjonale aktører som arbeidet seg innover mot cellekjernen i jakten på arvelighetens gåter og livets innerste hemmeligheter.

Kristine Bonnevie. Et forskerliv er ei bok det måtte tre forfattarar til for å skriva. Det i seg sjølv seier litt om dimensjonane og spennvidda i Kristine Bonnevies formidable forskarliv. (...) Dette er vitskapsformidling på sitt aller beste.
Arnhild Skre, NRK Litteratur

Sammen forteller nå Inger Nordal, Dag O. Hessen og Thore Lie endelig Kristine Bonnevies historie. Dette er en fortelling om en kvinne som erobret akademiske bastioner og dermed viste vei for senere generasjoner av kvinnelige akademikere, men boka om hennes liv gir også et innblikk i en unik epoke i norsk og internasjonal forskning.

... en innholdsrik biografi om Bonnevies vei til professoratet, og de faglige bidrag hun tilførte sitt felt. Spesielt spennende er det å følge de biologiske debattene i mellomkrigstiden, da rasehygiene og sosialdarwinisme sto så høyt på biologiens dagsorden. (...) Hun var i praksis avvisende til problemkomplekset, når alle rundt henne blir fanget av tanker om rasenes forskjeller og rasehygiene. Hun var imot biologisk fremdyrking av rene raser og slekter.
Mona Ringvej, Aftenposten

Fakta