Poesi for den norske folkesjela

«Det handler om å finne små nok bokstaver for å sette ord på de store følelsene,» sa Hans Børli. 

Ordkunstneren
8. desember for hundre år siden ble Hans Børli født på en husmannsplass ved svenskegrensa sør i Hedmark. Omstendighetene gjorde at den skoleflinke guttungen ikke fikk tatt videre utdanning. I krigsårene var han lærervikar og grenselos i tillegg til skogsarbeider. Siden var det skogen som skulle bli hans arbeidsplass. 

«Poesi er dette ene: at du lever. Og overvinner Døden hver jordisk dag»

Hans Børli

Men tømmerhoggeren Børli var også ordkunstneren Børli, og en dag i 1945 gikk han innom redaksjonen i Morgenposten i Oslo og sa: «Je har skrivi ei bok». Tyrielden var hans første diktsamling og ble publisert samme år. 

Børli bruker ikke de store ordene – det er de små, dagligdagse, i dikt som løfter hverdagslige hendelser opp mot den krystallklare himmelen over skogen, og fram mellom stubber og granlegger, så vi ser verden rundt oss med nytt åpent blikk. 

«Den som har noe på hjertet, trenger ikke å bruke de store ordene. Folk vil lytte likevel. Så kan vi lytte til hans ord – om ordene.»

Sigbjørn Johnsen, Fylkesmann i Hedmark

Den ydmyke skogsarbeideren
Kanskje det er dikterens ydmykhet og blikk for storheten i det lille som treffer oss? Med oppvekst i fattigdom og slit, men også gleden over naturen og praktisk arbeid. Hans Børli vokste opp med en morfar som var en av de siste bærerne av den muntlige sagn- og eventyrtradisjonen i distriktet og jobbet som skogsarbeider – et hardbarket miljø. Gjennom Børlis penn ble livet i skogen og strofene på papiret forenet til noe av det vakreste i norsk diktekunst. 

«Å, flytt deg nærmere inn til meg 
Her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.»

Utvalget i Hans Børlis beste dikt er foretatt i Aschehougs forlagsredaksjon i samarbeid med Børlis datter Beathe Børli Karterud.